Disseksjonen
Pigen paa Anatomikammeret fra 1837 er et av Wergelands bitreste angrep på dobbeltmoralen og utnyttelsen av fattige. Her beskrives den unge, trolig prostituerte kvinnen som endte sitt korte liv på Tukthuset. Kanskje har dikteren virkelig kjent henne igjen? Allerede innledningslinjene vitner om de primitive forholdene på «kammeret»: uhygienisk, uten hansker, i høyden et forkle som beskyttende disseksjonsantrekk og med utilstrekkelig belysning. Leseren får et kort og dramatisk innblikk i selve disseksjonen, som den gang var en ganske blodig affære og ikke uten risiko for å pådra seg smittsomme sykdommer. Perfundering av legemer for å bevare bløtdelene var ennå ikke tatt i bruk på Wergelands tid. Man begynte disseksjonen med innvollene som var minst holdbare i den naturlige forråtnelsesprosessen og avsluttet med skjelettet. Materialet ble dårlig utnyttet, for samtidig brukte kirurgene likene til å trene på. Trene måtte de, for de opererte den gang uten noen form for narkose og måtte arbeide lynraskt.
I 1852 ble Anatomikammeret flyttet til Domus media. Man var fremdeles uten elektrisitet og innlagt vann, og hygienen forble så som så til langt inn i det 20. århundre, men disseksjonsmaterialet ble regulert ved lov av 20. mai 1899. «Pigen paa Anatomikammeret» var historie.
PIGEN PAA ANATOMIKAMMERET
-- -- Jo det er Hende! O lys hid!
Og slip ei Kniven end paaglid
i denne Armes Hjerte!
O, der er rædsom Vittighed
i Lampens Blik, som stirrer ned
paa denne døde Smerte.
Saa kold dengang den aanded saae
den stolte Verden jo derpaa?
Og frække Øine skar
det Slør igjennem tidligt, som
den stakkels Piges Fattigdom
af gyldne Drømme bar.
Som Blomst i Isen frosset ind
jeg seer et Træk paa denne Kind,
som vel jeg bør at kjende.
Thi Fryden i min Barndomsleeg
før altfor høit min Skulder steeg
-- o var den ikke Hende.
Tvertsover boed" Hun for os,
i Armod født som i sit Mos
paa Taget Stedmorsblommen.
Fornemme Folk kun fatted svært,
at Blod saa fagert og saa skjært
af Fattigfolk var kommen.
Ak, mangt sligt Aasyn dog jeg saae
som Maanedsrosens Pragt forgaae,
som Sommerfuglestøvet!
Dem Skjebnens Haand for haardt vel tog
og Syndens Spor dem overjog
som Sneglens Sliim paa Løvet.
Wergeland H. Samlede skrifter. 2 bd. 1833 – 41. Kristiania: Steenske forlag, 1918 – 40. Diktet ble første gang trykt i Bien nr. XIX, 1. januar 1837.