Per Holck

03.05.2021: Ole Georg Moseng Pesten kommer Svartedauden og verdens pestepidemier. 198 s. Oslo: Kagge Forlag, 2020. Pris NOK 399 ISBN 978-82-489-2626-9 En bok om pestens historie må sies å være aktuell nå i koronatiden. Forfatteren er historiker og har en betydelig produksjon innen temaet fortidens epidemier...

29.06.2020: Selv i vårt Europa, med et teknifisert og velutstyrt helsevesen, har det under covid-19-pandemien til tider oppstått en følelse av hjelpeløshet og frykt for sykdom som er uvant for nåtidens mennesker. Kanskje kan det være interessant med et historisk tilbakeblikk til fortidens epidemier...

09.12.2019: Knapt noen annen del av menneskekroppen har større evne til funksjonell bevegelse enn hånden. Men hånden er ikke bare et mekanisk griperedskap. Til alle tider har hånden spilt en stor rolle i vår kommunikasjon. Den er avgjørende i de døves tegnspråk, den brukes gestikulerende for å understreke en...

02.10.2017: Andrew Biel, Gitte Bjerg Fuusager Anatomisk guide til bevægeapparatet 492 s, ill. København: FADL's Forlag, 2017. Pris DKK 630 ISBN 978-87-7749-910-4 For anatomilærere er det en kjent sak at medisinstudentene ofte sliter med undervisningen i overflateanatomi. Alt det ukjente som skjuler seg under...

01.05.2008: Man må ikke nødvendigvis være enig i det som står i ordbøkene, verken når det gjelder valgfrie former eller fornorsket latin. Norsk medisinsk terminologi inneholder av og til ord som vanskelig kan forsvares, sett fra en anatoms ståsted. At man viser til en eller annen ordbok som forklaring på...

03.01.2008: Den adjektiviske formen kapillær er av noen feilaktig blitt brukt som substantiv. I Tidsskriftets ordliste står den korrekte formen kapillar. Men er det et nøytrumsord? Det er velkjent at anatomisk nomenklatur endrer seg gjennom tidene. Med visse mellomrom blir navn og uttrykk revurdert. Eponymene...

28.02.2008: Feilaktig bokstavering av latinske ord kan føre til endret mening. En bokstav kan være nok. Å tro at man skal kunne påvirke en ordbokredaktør er omtrent som å utgi seg for være religionsstifter i vår tid. Det er nærmest en umulighet, og man utsetter seg bare for hån og kritikk fra dem som vet bedre...

26.06.2008: Henrik Wergeland var teolog, men ikke alle vet at han også studerte medisin og botanikk, som den gang var beslektede fag. Overgangen fra teologi til medisin virker lite målrettet i dag, men på Wergelands tid fungerte prestene som medisinske hjelpere i Norges avkroker, hvor få leger drev praksis...