Mister kompetanse?
Andre tok opp hva som skjer hvis en spesialist ikke har praktisert på visse inngrep på mange år. Har vedkommende da kompetanse? Utvalgets leder Frank Andersen viste til at kompetanse kan bli foreldet, og at det er opp til arbeidsgiver å vurdere dette og sørge for oppdatering.
– Hvis det er ønskelig med breddekompetanse, bør flere leger i spesialisering ta gruppe II-tjeneste ved små sykehus, hvor de kan følge hele pasientløpet. Da får de breddekompetanse og opptar ikke plasser på universitetssykehusene hvor andre kan komme til. Det vil være bra for de små sykehusene, og kan også virke rekrutterende, argumenterte én i salen.
Et annet felt innen utredningen som debattantene tok opp, var at det er uklart hva formaliserte kompetanseområder skal innebære. Utvalget bak utredningen har blant annet foreslått at det i tillegg til de formelle spesialitetene, opprettes kompetanseområder basert på minst tre spesialiteter. Eksempler er alders- og sykehjemsmedisin, akuttmedisin, endovaskulær kirurgi, palliativ medisin, hjerneslag, allergologi og idrettsmedisin.
Flere av de som tok ordet var positive til slike områder, og én viste til at det har fungert godt i Finland. Men noen av debattantene mente det var lite klart hva disse skulle inneholde, utover at det er områder som involverer flere spesialiteter og krever samarbeid på tvers.
– Det er viktig at det er avklart hva f.eks. akuttmedisin innebærer, hvis ikke vil det være å lure befolkningen, sa én.
En annen mente at sykehjemsmedisin er en del av primærhelsetjenesten, og at det burde være et tema allmennlegene jobbet med å heve kompetansen på generelt, og ikke som et eget område.
– Det står i utredningen at man må jobbe videre med å avklare innholdet i slike områder, sa Andersen.