Sykdomsdagboken – offentlig, personlig eller privat?

Peter F. Hjort Om forfatteren
Artikkel

RB., Waale

Ikke sykemeldt fra livet

152 s, ill. Oslo: Akribe, 2008. Pris NOK 299

ISBN 978-82-7950-128-2

Forfatteren var 51 år, lektor i ungdomsskolen og en engasjert lærebokforfatter i KRL-fagene da hun ble syk i desember 1998. Hun gikk til lege i januar 1999, fikk diagnosen kronisk myelogen leukemi i april, fikk cellegift og ble til slutt beinmargstransplantert med marg fra broren i desember 1999. Transplantatet «tok», og hun prøvde seg tilbake i jobb, men ble til slutt uføretrygdet pga. hyppige infeksjoner og utmattelse. Hun lever med dette sluttresultatet, holder foredrag og har skrevet denne boken som er basert på ringpermer, med kopier av alle prøveresultater, notater og epikriser pluss hennes egen dagbok.

Under lesingen merket jeg at jeg vekslet mellom to holdninger. Den ene var beundring for hennes og familiens kampvilje og kjempeinnsatsen for å stå løpet. Hun er et eksempel for andre, og hennes erfaringer, både de gode og de vonde, er viktige. De er til hjelp og trøst for andre pasienter og deres pårørende, og de er nesten en lærebok for leger og sykepleiere – «de hvitkledde», som hun kaller dem. Noen får rett og slett dårlig karakter av pasienten og læreren, fordi de roter og somler og ikke forstår seg på kommunikasjon og pasientenes følelser. De snakket til henne og ikke med henne. Andre får toppkarakter for faglig dyktighet og menneskelig empati. Derfor burde boken bli en lærebok for helsepersonell, særlig for dem som steller med kronisk syke og deres pårørende. Den andre holdningen min var et sukk over enda en bok «om meg og sykdommen min» og over en selvopptatthet som egentlig burde være privat. Men jeg endte med den første holdningen. Dette er en god bok, og det er behov for den på to måter: Som en tommel opp for pasienter og deres pårørende: «Ikke gi deg!». Men óg en pekefinger til helsepersonellet: «Vær effektiv og ikke glem empatien!»

Kapitlene er korte og greie, med gode overskrifter, og viktige punkter er understreket i små dikt som bryter opp teksten på en god måte. Forlaget har lagt stor omtanke i layout og trykk, og det er blitt en vakker bok. Det er mange store svart-hvitt fotografier av blomster, som åpenbart betyr meget for forfatteren, men kanskje ikke like meget for leserne.

Min konklusjon er at leger og sykepleiere som arbeider med pasienter med alvorlige, kroniske sykdommer, særlig kreft, vil ha nytte av å lese og reflektere over denne boken.

Anbefalte artikler