Et aktivt lokalmiljø er det som kreves

Morten Harboe Om forfatteren
Artikkel

R, Isaksen

R., Jonsson

Immunologisk forskning i Bergen

Broegelmanns Forskningslaboratorium 1957 – 2007. 182 s, ill. Bergen: Broegelmanns legat, 2007. Gratis

ISBN 978-82-7128-434-3

Historien om Broegelmanns Forskningslaboratorium er meget interessant og viser at lokalmiljøet i Bergen har helt egne trekk. Forfatterne beskriver samarbeid i grenselandet mellom privat og offentlig virksomhet og dokumenterer bredt hvordan bidrag fra Broegelmanns legat har vært av helt avgjørende betydning for utviklingen av immunologi og immunologisk forskning i Bergen.

Johan Henrik Broegelmann (1869 – 1940) var på sin tid en av Bergens mest sentrale forretningsmenn, og han testamenterte alt han eide til Kjöbmand J. P. Broegelmann’s legat for humanitære formål, som var det økonomiske grunnlaget for utvikling av laboratoriet. Statuttene for legatet ble undertegnet av professor Erik Waaler (1903 – 97) som rektor ved Universitetet i Bergen, og laboratoriet ble offisielt åpnet 15. mai 1957.

Internasjonalt har utviklingen i immunologi vært dramatisk fra 1957 og til i dag. Faget er nesten ikke til å kjenne igjen, og det har vært stor strid om hvor det skulle plasseres i spesialitetshierarkiet. I dag er det et eget fag. Den gang utviklet det seg ofte lokalt ut fra enkeltpersoners bakgrunn og interesse. I Bergen kom den tidligste utviklingen fra Gades institutt, både fra patologi og mikrobiologi.

Erik Waaler hadde oppdaget revmatoid faktor i 1937, og i 1957 var «Waalers reaksjon» en viktig rutineundersøkelse ved mikrobiologisk avdeling ved Gades institutt, der Olav Tønder (1926 – 2000) arbeidet. Det var derfor naturlig at Waalers reaksjon ble temaet for Tønders arbeid ved Broegelmanns laboratorium, og dette ble den første doktorgraden som utgikk fra laboratoriet i 1962. Jacob B. Natvig (f. 1934) sto for den andre i 1966 basert på inngående studier av forskjellige revmatoide faktorer som reagerte med genetisk bestemte strukturer på IgG-molekyler. Hele tiden siden har autoimmunitet og bindevevssykdommer stått sentralt i arbeidet, med Roland Jonssons internasjonale samarbeid, bygging av nettverk og omfattende studier av Sjögrens syndrom.

Det er tre hoveddeler. «Historien» beskriver bakgrunnen og de tre lederne laboratoriet har hatt: Olav Tønder fra starten av og i 23 år, Roald Matre (1936 – 2006) og Roland Jonsson, som har stått for en markert videreutvikling siden 1991. «Immunologisk forskning i Bergen 1957 – 2007» beskriver interaksjon og samarbeid med Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus og utviklingen av det immunologiske arbeidet. Vi ser her hvordan og hvorfor immunologien er av betydning i mange forskjellige sammenhenger og at samvirket med klinikerne har påvirket faglig utvikling i viktige deler av bergensmiljøet. Tredje del, «Broegelmanns forskningslaboratorium – nå og fremover» beskriver instituttets langtidsplanlegging, ønsker og muligheter for videre utvikling.

Boken er skrevet ved 50-årsjubileet for Broegelmanns Forskningslaboratorium og er klart av generell interesse. Betydningen av jubileer blir mye diskutert i dag. Det vesentlige her er ikke et tilbakeblikk, men beskrivelse av profilen for en faglig utvikling der immunologien fortsatt står for en spennende og viktig interaksjon mellom laboratoriearbeid og utvikling i klinisk medisin.

Boken kan fås ved henvendelse Broegelmanns Forskningslaboratorium, Gades institutt, Universitetet i Bergen.

Anbefalte artikler