Aktuelt

Infeksjonskontroll og håndhygiene ved sykehjem i Oslo

    Ingrid Sie, Margrete Thorstad, Bjørg Marit Andersen
    Se alle artikler
    Ingrid Sie

    Email: ins@diakonova.no

    Se alle artikler
    Margrete Thorstad

    Sykepleierutdanningen

    Høyskolen Diakonova

    0166 Oslo

    Se alle artikler
    Bjørg Marit Andersen

    Avdeling for hygiene og smittevern

    Ullevål universitetssykehus

    og

    Høyskolen Diakonova

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Sykehusinfeksjoner og smitte med resistente mikrober kan reduseres betydelig ved god infeksjonskontroll. Smittevernloven med forskrift om smittevern i sykehus og sykehjem legger vekt på å etablere infeksjonskontrollprogram og å bedre håndhygienen. Vår studie kartlegger noen forhold ved kunnskap om infeksjonskontroll og praktisk tilgjengelighet til å kunne gjennomføre god håndhygiene blant pleiepersonalet ved sykehjem i Oslo.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Undersøkelsen ble gjennomført blant helsepersonalet ved sykehjem i Oslo i 2006 – 2007. Spørreskjema med faste svaralternativer ble utarbeidet, og data bearbeidet og analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS.

    Resultater.

    Resultater.

    Spørreskjema ble utlevert til 324 pleiepersonalet på 42 sykehjem i Oslo. 71 % av skjemaene ble besvart. De fleste respondenter (96 %) kjente til skriftlige prosedyrer for hygiene og smittevern. 89 % svarte at det forelå et infeksjonskontrollprogram og ca. 50 % fikk informasjon via internundervisningen. Tre av fire hadde lest den nasjonale veilederen for håndhygiene, 78 % mente at hånddesinfeksjon var mer effektivt enn håndvask, og 97 % rapporterte håndhygiene etter kontakt med smittepasient. Dispensere for hånddesinfeksjonsmiddel var tilgjengelig sentrale steder.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Undersøkelsen viser at sykehjem i Oslo har infeksjonskontrollprogram og opplæring som fremmer personalets kunnskaper og oppmerksomhet på håndhygiene. Funnene viser at sykehjem i Oslo har utstyr for håndhygiene, personalet har kunnskaper og utdanning. Undersøkelsen sier imidlertid lite om praksis.

    Abstract

    Background.

    Nosocomial infections and transmission can be substantially reduced by good infection control. The laws and regulations for infection control in heath care institutions emphasize establishment of infection control programs and improved hand hygiene. Our study reviews some factors that are important for practicing adequate hand hygiene (knowledge about infection control and hand-washing facilities).

    Material and methods.

    Health care workers (HCW) in nursing homes in Oslo participated in this study in 2006 – 2007. A questionnaire was made and SPSS was used to analyse the data .

    Results.

    70.7 % of 324 HCW (in 42 nursing homes) answered the questionnaires. Nearly all of the respondents (95.6 %) knew about the written procedures for hygiene and infection control; 88.5 % knew that an infection control program was in place and about 50 % had received information through internal education. Three of four had read the National guidelines for hand hygiene, 77.5 % thought that hand disinfection was more effective than hand washing, and 97 % reported hand hygiene after contact with a patient having an infection. Dispensers for hand disinfection were situated at central work places. At the same time, 17.9 % informed that they worked in more than one place at the same time.

    Interpretation.

    This study confirms that most nursing homes in Oslo have an infection control program and training that improves the knowledge and awareness of hand hygiene among HCWs. However, the fact that nursing homes in Oslo have the resources, knowledge and education, is not the same as compliance.

    Artikkel

    Kunnskap om rutiner og retningslinjer er vesentlig for godt smittevern. Smittevernloven med forskrift om smittevern i sykehus og sykehjem, revidert i 2005 (1) og Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner 2004 – 2006 (2), forsterket ytterligere betydningen av infeksjonskontroll og håndhygiene. Nasjonal veileder for håndhygiene var utgangspunkt for den landsomfattende håndhygienekampanjen i 2004 (3).

    God håndhygiene er ansett som et viktig infeksjonskontrolltiltak for å redusere den mikrobielle, transitoriske floraen på hendene (4) – (7). Riktig gjennomført håndhygiene reduserer sykehusinfeksjoner med 30 – 50 % og forhindrer spredning av resistente mikrober som for eksempel meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) (4, 5).

    Forutsetninger for god infeksjonskontroll er kunnskaper, utstyr og praksis. Hensikten med denne studien som er gjennomført på sykehjem i Oslo kommune, var å kartlegge forhold vedrørende pleiepersonalets kunnskaper om infeksjonskontroll og deres muligheter til å utføre håndhygiene.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    I 2006 var det ca. 50 institusjoner, 33 kommunale og 17 private, med 4 700 døgnplasser (8) som vi definerte som sykehjem ut fra en oversikt fra bydelsadministrasjonene i Oslo kommune. Sykehjemmene i Oslo ble per 1.1. 2007 organisert under Sykehjemsetaten i Oslo. Etaten som administrerer de 33 kommunale sykehjemmene, opplyste at det per 1.1. 2007 var 518 årsverk for sykepleiere besatt av 813 personer. Det var 1 108 årsverk for hjelpepleiere fordelt på 1 869 personer. Det er altså dobbelt så mange årsverk for hjelpepleiere som for sykepleiere. I tillegg kom 283 årsverk for assistenter fordelt på 2 500 personer. Tallene for assistenter gjelder alle typer assistenter, da tittelen pleieassistent er borte. Våre erfaringer tilsier at assistenter vikarierer i hjelpepleierstillinger.

    Spørreskjema med faste svaralternativer ble utarbeidet på bakgrunn av litteratur om infeksjonskontroll og møter med representanter fra praksisfeltet. Vi valgte spørreskjema fordi vi mente dette kunne gi oss god oversikt over kunnskaper, tilgjengelige ressurser og praksis vedrørende infeksjonskontroll og håndhygiene ved sykehjem i Oslo.

    Spørsmålene ble prøvd ut i en pilotundersøkelse ved sykehjem utenfor Oslo. Erfaringene herfra var at respondentene var opptatt av å svare riktig og at spørsmålene måtte være enkle å forstå og å svare på, ellers ble de ikke besvart. Resultatet av pilotstudien førte til endringer av spørreskjemaet. Tillatelse til å gjennomføre undersøkelsen ble innhentet hos bydelsdirektører i Oslo kommune og fra ledelsen ved det enkelte sykehjem. I faste møter som Helse- og velferdsetaten hadde med sykehjemmene i kommunen, møtte vi personal med ansvar for hygiene ved det enkelte sykehjem.

    Hygienekontaktene sa seg villig til å finne to respondenter – sykepleiere, hjelpepleiere/omsorgsarbeidere fra hver post – samt å samle inn skjemaene. Kriterier for å delta i studien var at respondentene var pleiepersonale med yrkesutdanning og at de arbeidet på en sykehjemspost.

    Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet november 2006 til januar 2007. Data ble bearbeidet og analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS 15.0 (SPSS Inc., Illinois).

    Resultater og fortolkning

    Resultater og fortolkning

    I alt 42 av 50 (84 %) sykehjem i Oslo, hvorav to tredeler var kommunale og en tredel private, deltok i undersøkelsen. Blant dem som ikke ønsket å delta var det både private og kommunale institusjoner av ulik størrelse. Sykehjemmene som representerte alle bydelene, hadde ca. 3 400 døgnplasser, i gjennomsnitt 102 plasser per institusjon (variasjon 20 – 187) og i gjennomsnitt 26 (variasjon 8 – 72) per avdeling. Av 324 utdelte spørreskjemaer til pleiepersonalet, ble 229 (71 %) besvart. Av respondentene var 51,5 % (118) sykepleiere, 44,5 % (102) hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, og 3,9 % hadde annen bakgrunn. Pleiepersonalet hadde i gjennomsnitt vært ansatt i sju år, de fleste hadde full stilling og alle hadde over 50 % stilling ved sykehjemmet (tab 1).

    Tabell 1

    Demografiske data for pleiepersonell

     

    N = 229

    Andel sykepleiere

    51,5 %

    Andel hjelpepleiere/omsorgsarbeidere

    44,5 %

    Annet pleiepersonell

    3,9 %

    Menn

    10 %

    Kvinner

    90 %

    Alder i gjennomsnitt (år)

    40,6

    Variasjon i alder (år)

    20 – 78

    Ansettelsestid i gjennomsnitt

    7,4 år

     100 % stilling

    76 %

     50 % stilling eller mer

    100 %
    Personalets kunnskaper

    Personalets kunnskaper

    Nesten alle (96 %) svarte at avdelingen hadde skriftlige prosedyrer for hygiene og smittevern. Ca. halvparten av de spurte informerte om at en person arbeidet spesielt med smittevern i deres avdeling. De fleste visste at det fantes et infeksjonskontrollprogram ved sykehjemmet. Personalet oppga å ha fått kjennskap til programmet gjennom internundervisning eller ved å lese prosedyrebok og infeksjonskontrollprogram. Omtrent halvparten av pleiepersonalet hadde deltatt på internundervisning i hygiene og smittevern i 2006 (tab 2).

    Tabell 2

    Personalets kunnskaper om sykehjemmets infeksjonskontrollprogram og håndhygiene

    N

    Ja (%)

     Nei (%) 

    Vet ikke (%)

    Avdelingen har skriftlige rutiner for hygiene og smittevern

    225

    215 (95,6) 

    3 (1,3)

    7 (3,1)

    Arbeider med smittevern i avdelingen

    226

    111 (49,1)

     97 (42,9) 

    18 (8,0)

    Kjent med internkontrollprogram:

     Vet det finnes

    218

    193 (88,5) 

    15 (6,9)

    10 (4,6)

     Bedt om å lese

    206

    160 (77,7) 

    33 (16,0) 

    13 (6,3)

     I prosedyrebok

    218

    199 (91,3) 

    3 (1,4)

    16 (7,3)

     Internundervisning

    201

    104 (51,7) 

    45 (22,4) 

    52 (25,9)

     Beskjed fra ledelsen

    197

    136 (69,0) 

    19 (9,6)

    42 (21,3)

    Deltatt på internundervisning i hygiene og smittevern i 2006

    226

    109 (48,2) 

    115 (50,9)

    2 (0,9)

    Håndvask er mer effektivt enn hånddesinfeksjon

    227

    40 (17,6)

     176 (77,5)

    11 (4,8)

    Lest nasjonal veileder for håndhygiene

     217

    164 (75,6)

    46 (21,2)

    7 (3,2)
    Tilgjengelig utstyr og praksis

    Tilgjengelig utstyr og praksis

    Det var mulig å utføre hånddesinfeksjon på sentrale steder i avdelingen. I alt 85 % svarte at dispensere var plassert på pasientrom, 91 % på toalettet og 95 % at de fantes på kjøkken (tab 3). I tillegg opplyste to at de hadde en flaske med hånddesinfeksjon i lomma. Det ble kommentert at «mange av hånddesinfeksjonsstativene er ødelagt eller tomme. Rutiner for å etterfylle svikter. Derfor fungerer lommeflasker best».

    Tabell 3  

    Tilgjengelig utstyr og praksis vedrørende håndhygiene ved sykehjem i Oslo

    N

    Ja (%)

    Nei (%)

    Vet ikke (%)

    Dispensere for håndhygiene finnes:

     på pasientens rom

    222

    188 (84,7)

    34 (15,3)

    0

     på kjøkkenet

    224

    213 (95,1)

    11 (4,9)

    0

     på toalettene

    220

    201 (91,4)

    19 (8,6)

    0

    Håndhygiene etter kontakt med smitte

    202

    196 (97,0)

    3 (1,5)

    3 (1,5)

    Tre av fire (76 %) opplyste å ha lest Nasjonal veileder for håndhygiene. I alt 78 % mente at hånddesinfeksjon var mer effektivt enn håndvask med såpe og vann. Nesten alle (97 %) rapporterte at de vasket hendene etter kontakt med smittepasient.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Utvalget i denne undersøkelsen var alle sykehjem i Oslo kommune. Alle er blitt spurt om å være med og det var høy svarprosent. Sykehjem fra alle bydeler i Oslo – kommunale og/eller private – er med. Vi valgte to respondenter fra hver sykehjemspost for å sikre bred representasjon fra både store og små sykehjem. Det var en noe høyere andel kommunale sykehjem. Dette kan ha påvirket svarene i positiv eller negativ retning ut ifra eventuelle ulikheter i ressurser, personalets kunnskaper og utdanning. Undersøkelsen var anonym og eventuelle forskjeller mellom institusjonene kommer derfor ikke frem.

    Vi valgte å spørre de med helsefaglig utdanning, fordi vi ville finne ut hvordan deres kunnskaper og praksis var på dette området. Samtidig mener vi det er rimelig å forvente at de med fagutdanning leder arbeidet og fungerer som rollemodeller i den daglige praksis. Rollemodeller er avgjørende for god håndhygiene (9).

    Alle våre respondenter har helsefaglig utdanning, mens 45 % av personalet i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i Oslo er ufaglærte. Videre viser tall fra Sosial- og helsedirektoratet at av de 45 % har 24 % annen ikke-helsefaglig utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Det er 52 % som kun har fullført videregående skole, 12 % har utdanning på ungdomsskolenivå eller lavere, mens 12 % ikke har oppgitt utdanning. I Oslo er over 34 % av de ufaglærte studenter, mange av disse innen helse- og sosialfag (10).

    Vi registrerer at nesten halvparten av dem som jobber i sykehjem i Oslo er uten helsefaglig utdanning, mens våre respondenter har fagutdanning. Denne kartleggingen representerer den delen av sykehjemspersonalet som har helsefaglig utdanning. Tallene fra Sosial- og helsedirektoratet viser at studentandelen blant de ufaglærte i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten er overraskende stor (10). Respondentene har gjennomsnittlig lang ansettelsestid, 7,4 år, og over tre firedeler var i 100 % stilling. Dette kan tyde på at sykehjem i Oslo er gode arbeidsplasser. Stabilitet i arbeidsforholdet og store stillingsbrøker er i seg selv et gode for infeksjonsforebygging.

    Personalets kunnskaper

    Personalets kunnskaper

    Det er positivt at 89 % visste at institusjonen hadde infeksjonskontrollprogram, noe som har stor betydning i forebygging av infeksjoner (11). Hele 96 % svarte at avdelingen hadde skriftlige prosedyrer for hygiene og smittevern. Dette tyder på at infeksjonskontrollprogrammet er operasjonalisert og i bruk (4, 11).

    Pleiepersonalet har hatt tilgang på ny kunnskap ved at de har lest Nasjonal veileder for håndhygiene, og nesten halvparten hadde deltatt på internundervisning i hygiene og smittevern i 2006. Pleiepersonalet visste at hånddesinfeksjon var mer effektivt enn håndvask. Det fantes altså kunnskap tilgjengelig på posten. Det er imidlertid ingen automatikk i at denne anvendes når praktiske problemer skal løses.

    Tilgjengelig utstyr og praksis

    Tilgjengelig utstyr og praksis

    I denne studien rapporterte 97 % at de vasket hendene etter kontakt med smittepasient. Dette svaret var mer positivt enn forventet. Resultatet kunne vært en følge av den nasjonale håndhygienekampanjen fra 2004 (2). Effekten av kampanjer og andre tiltak avtar etter kort tid, og det er vist at etter seks måneder er utføringen av håndhygiene på samme nivå som før kampanjen (5, 12). Resultatet kan forklares med at respondentene har helsefaglig utdanning. Det er vist at helsepersonalet utfører håndhygiene i mindre enn halvparten av de situasjonene de bør, men de blir bedre når deres viten om håndhygiene er basert på evidens (4). Imidlertid er det vist at sykepleiere utfører håndhygiene i større grad enn leger og hjelpepleiere (5). Mangel på kunnskaper, blant annet om hvordan hud reagerer på de ulike rengjøringsmetodene, kan være et hinder for håndhygiene (4, 5, 13).

    Når det er en hygienekontakt i posten, noe 50 % svarte at de hadde, vil skriftlige retningslinjer for hygiene og smittevern i større grad reflekteres i det daglige arbeidet. I tillegg til å øke oppmerksomheten på hygiene kan det forventes at hygienekontakten arbeider med å forebygge infeksjoner og gi råd om smittevern (13). Dersom håndvasker mangler, er upraktisk plassert eller at det er fritt for desinfeksjonsmidler, kan det være et hinder for god håndhygiene (4, 5, 14).

    Rengjøringsmuligheter nær pleiepersonalets arbeidssituasjon skulle gi økt bruk og dermed bedre håndhygiene. Sykehjem i Oslo hadde dispensere for hånddesinfeksjon på de fleste pasientrom, kjøkken og toalett. At utstyret for håndhygiene fungerer slik det skal med desinfeksjonsmidler, såpe og liknende, er en systemutfordring. Dette ble kommentert fra en av våre respondenter. Men tilgjengelighet er ingen garanti for god praksis.

    Håndhygiene fremholdes som det viktigste enkelttiltaket i smitteforebygging (3, 4, 9). Forskning viser at antallet nosokomiale infeksjoner går ned når håndhygienen bedres i en institusjon (15).

    Studien er et resultat av selvrapportering, noe som kan ha ført til at svarene er mer positive enn virkeligheten (16). Men i en anonym undersøkelse er det ingen åpenbare fordeler ved å overdrive positivt. Studien sier lite om praksis, data viser imidlertid at forutsetninger for å kunne utøve god håndhygiene er til stede.

    En observasjonsstudie kunne gitt mer nøyaktige objektive data, fordi handlingen ville bli registrert av andre. Samtidig vil en observatør kunne påvirke atferden som skal observeres. Observasjonsstudier er tidkrevende. En observatør må da følge ett og ett personal for å registrere at vedkommende skal utføre eller har utført en prosedyre som krever håndvask/desinfeksjon.

    Konklusjon

    Konklusjon

    I undersøkelsen kom det frem gode resultater om personalets kunnskaper om hygiene- og smittevern. Dette bidrar til god kvalitet på helsetjenester som tilbys pasienter i sykehjem. Når infeksjoner forebygges, vil pasientene få et tryggere opphold og bedre livskvalitet. De ansatte får tryggere arbeidsforhold. Dette er i tråd med stortingsmelding nr. 25, som fremhever at kvaliteten på helsetjenestene må heves (17). Økte utfordringer med dårligere pasienter i sykehjem som har vært eller er utsatt for infeksjonssykdommer, krever et personale som har kompetanse på smittevern og hygiene (10, 11, 17).

    Gjennom undersøkelsen ble det kartlagt at sykehjem i Oslo hadde infeksjonskontrollprogram, opplæring og utstyr som fremmer kunnskaper om og oppmerksomhet på håndhygiene. Det gjør at forholdene ligger til rette for god praksis og for å takle nye hygieneutfordringer i sykehjemmene. Respondentene hadde helsefaglig utdanning og tilegnet seg ny kunnskap. Det kan forklare det gode resultatet. Undersøkelsen sier imidlertid lite om praksis.

    Oppgitte interessekonflikter:

    Ingen

    Kommentarer  ( 0 )
    Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
    Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
    Publisert: 26. juni 2008
    Utgave 13,  26. juni 2008
    Tidsskr Nor Legeforen 26. juni 2008

    Manuskriptet ble mottatt 5.6. 2007 og godkjent 22.4. 2008. Medisinsk redaktør Jens Bjørheim.
    128
    : 
    1528-30
    Publisert: 26. juni 2008
    Utgave 13, 26. juni 2008
    Tidsskr Nor Legeforen 2008
    128
    : 
    1528-30

    Manuskriptet ble mottatt 5.6. 2007 og godkjent 22.4. 2008. Medisinsk redaktør Jens Bjørheim.
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på