«Skynd deg, skynd deg, ellers går det galt»

Innleggelsen

Det ble anbefalt å ta med lesestoff. Jeg hadde kjøpt Einar Kringlens store historieverk som fikk en sentral plass i kofferten (2). Jeg tok ikke med trillebagen som jo kunne føre smittestoff til en kirurgisk avdeling. I inngangspartiet på det for lengst nedlagte sykehuset i Brevik sto det: Gå stille tal lavt. I dag burde det med større skrift stå: Tørk grundig av skoene! I dagligstuen kom det flere bevis på at dette ikke var gjort. På dagen for innleggelsen traff jeg en mann som skulle ha samme operasjon som meg selv. Vi hadde felles kjente og mange hyggelige passiarer i løpet av vårt kortvarige sykehusopphold. Det var godt å ha en lidelsesfelle i nærheten.

Vi fastet fra klokken seks om morgenen på operasjonsdagen og måtte ha intravenøs tilførsel etter klokken 12. Spinalbedøvelsen virket adekvat, blodtrykket mitt var stabilt, og stemningen på operasjonsstuen var så god at operasjonssykepleieren kom ut av takt med henblikk på antallet av ballonger med skyllevæske. Jeg måtte korrigere antallet, og operatøren mumlet: «Det er godt at noen følger med.» Det var prostatas midtlapp som hadde stoppet til avløpet fra blæren. Dagens fangst var 4 g prostatavev som gikk til mikroskopisk undersøkelse. Etter en kortvarig hvile på intensivpost fulgte en gjennomskylling av blæren over natten. Så kom et døgn hvor jeg selv skulle sørge for en god urinproduksjon. Vi to pasienter vandret rundt med urinpose og sammenliknet våre blodfargede produkter. Tidlig neste morgen skulle kateter ut fra blærene, jeg hadde en liten temperaturøkning, så min venn slo meg «på målstreken», som han sa. Med en kortvarig smerte ble jeg senere på dagen fritatt for kateteret. Nå kunne jeg, riktignok med svie, slå lens på en hørlig måte!

Jeg fikk en god natt med bleie. Ordet bleie ble ikke nevnt, men alltid firmaets navn på produktet. Det sier noe om skammen som henger ved prostatalidelser. I pasientinformasjonen sto det at vannlatingen de første ukene kunne komme hyppig og brått og at lekkasje var vanlig. Jeg var derfor ivrig etter å få et treningsopplegg før utskrivning, men det fantes ikke. Tilfeldigvis kjente en av sykepleierne en fysioterapeut som hadde en ti linjers plan for å motvirke urinlekkasje. Det er velkjent at kvinner trener iherdig etter en fødsel, og det var nok en slik oppskrift jeg mottok.