Ny kunnskap om arv ved psykiske lidelser

Erlend Hem Om forfatteren
Artikkel

Norske forskere står sentralt i å utforske forholdet mellom arv og miljø ved psykiske lidelser.

Ragnhild Ørstavik og Ted Reichborn-Kjennerud er førsteforfattere på de to artiklene. Foto Espen Røysamb

I det psykiatriske diagnosesystemet DSM-IV har man innført en akseinndeling, slik at for eksempel affektive lidelser og spiseforstyrrelser hører under akse 1, mens personlighetsforstyrrelser er under akse 2. Mange pasienter fyller kriteriene for flere diagnoser – også på tvers av aksene. Systemet er kontroversielt og nå under revisjon.

Tvillingstudier skiller seg fra tradisjonelle epidemiologiske metoder ved at man kan undersøke både miljømessige og genetiske risikofaktorer for sykdommer. Ved Nasjonalt folkehelseinstitutt har man samlet intervjubaserte data for lidelser i begge akser hos nesten 3 000 tvillinger. Et av formålene med undersøkelsen er å lete etter mulige felles årsaker til de to sykdomsgruppene. De første resultatene er nylig publisert i to artikler i The American Journal of Psychiatry (1, 2).

Den ene artikkelen dreier seg om forholdet mellom unnvikende personlighetstrekk og sosial fobi (1). Analysene viste at de samme genene disponerer for begge lidelsene. Miljøfaktorene var i hovedsak forskjellige og vil dermed bestemme hvilken lidelse et genetisk disponert individ eventuelt får. I den andre studien har man sett på depressiv personlighetsforstyrrelse og periodevis forekommende alvorlig depresjon (2). Genene som disponerer for de to lidelsene, overlappet betydelig, men ikke helt. Miljøfaktorene var også til en viss grad de samme, slik at for disse lidelsene bidro de genetiske og miljømessige faktorene omtrent like mye til komorbiditeten.

– Vi leter i første omgang etter felles generelle risikofaktorer for ulike typer psykiske lidelser. Deretter kan vi gå videre og forhåpentligvis identifisere spesifikke gener og ikke minst spesifikke miljøfaktorer. Hvis vi for eksempel kan finne livshendelser som gjør genetisk disponerte individer syke, kan vi ha mulighet for å sette inn forebyggende tiltak, sier forsker Ragnhild Ørstavik, som er førsteforfatter på den siste artikkelen.

– Resultatene kan også bidra til å gjøre det psykiatriske klassifikasjonssystemet mer empirisk forankret. Vi håper å kunne gjennomføre en ny datainnsamling for å se på lidelsene i en longitudinell design. Da skal vi blant annet samarbeide med forskergruppen som har ansvaret for personlighetsforstyrrelser i neste versjon av DSM-systemet, sier Ørstavik.

Artiklene ble publisert i november- og desemberutgavene 2007 av American Journal of Psychiatry (http://ajp.psychiatryonline.org), som er et av verdens høyest rangerte tidsskrifter innen psykiatri


DSM: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders er en diagnoseliste utviklet av den amerikanske psykiaterforeningen. Systemet er basert på flere såkalte akser, der akse 1 er det spesifikke syndromet, akse 2 er spesifikke personlighetstrekk osv.

Anbefalte artikler