Lokalsykehusenes rolle innen psykisk helsevern

Matias Nissen-Meyer Om forfatteren
Artikkel

Legeforeningen ønsker å sette søkelyset på fagligheten i de tjenester som ytes, eller bør kunne ytes, på et lokalsykehusnivå innen psykisk helsevern.

Målet må være at pasienter med behov for hjelp fra det psykiske helsevern sikres samme tilgang til helsetjenester som pasienter innen somatikken på lokalsykehusnivå.

Legeforeningen retter derfor i en ny rapport oppmerksomhet mot hva som konkret må ligge i lokalsykehusfunksjonen og som må finnes innen hvert helseforetak. Se: www.legeforeningen.no/?id=56713

For stor variasjon og ulikhet

De distriktspsykiatriske sentrene (DPS) har hovedansvaret for det psykiske helsevernet i et gitt geografisk område – lokalsykehusfunksjonen. Disse ivaretar desentraliserte spesialisthelsetjenester til den voksne del av befolkningen, mens de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene ivaretar barn og unges behov. Rapporten tar for seg lokalsykehusfunksjoner innen psykisk helsevern generelt – både barne- og ungdomspsykiatriske og voksenpsykiatriske lokalsykehusfunksjoner.

Det er påvist betydelige forskjeller i ressurstilgang, produktivitet og faglig profil mellom de ulike DPS-ene innen psykisk helsevern. Mangelfull bruk av / dokumentasjon på bruk av faglig retningslinjer medfører betydelig variasjon i kvaliteten på tjenestene. Fravær av statlige normtall med hensyn til hvilke personellressurser som må være tilstede for å kunne fylle lokalsykehusfunksjonene innen psykisk helsevern. Pasienter med psykisk lidelser får som en følge av dette en rekke steder ikke de spesialisthelsetjenester de rettmessig tilkommer i etter lovgivningen.

Lokalsykehusfunksjoner

På bakgrunn av den store variasjonen i tjenestetilbudet vil Legeforeningen i rapporten rette særlig oppmerksomhet mot hva som konkret må ligge i lokalsykehusfunksjonen og som må finnes innen hvert helseforetak.

Pasienten skal ha tilgang på spesialist. Det er avgjørende for å kalle en helsetjeneste spesialisthelsetjeneste. De betydelige ulikhetene vi ser i tilbudene i dag, kan tyde på et behov for å etablere bemanningsnormer – også for å sikre utvikling av stabile fagmiljøer med gode muligheter for utdanning av nye spesialister. Pasienten har rett til et øyeblikkelig hjelp-tilbud innen annenlinjen, og de har behov for en sammenhengende helsetjeneste. Det meste av diagnostikk, behandling og oppfølging innen psykiatri foregår og skal foregå hos fastlegene. Disse må samarbeide med distriktspsykiatriske sentre, privatpraktiserende psykiatere og spesialister i klinisk psykologi. I lokalsykehusfunksjonen må det ligge et ansvar for viderehenvisning til mer spisskompetent avdeling eller sykehus, og et ansvar for å ta imot pasienter som er ferdigbehandlet fra et mer spesialisert nivå. For pasienter med psykiske lidelser er det dessuten et særlig behov for større grad av samhandling og tilpassede overganger mellom barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien.

Anbefalte artikler