Ikke økt psykisk stress ved gentesting

Anne Forus Om forfatteren
Artikkel

Kvinner fra familier med arvelig bryst- og eggstokkreft tar imot tilbud om gentesting, og opplever ikke negative psykiske virkninger av testingen.

Jon Gerhard Reichelt har undersøkt psykisk helse hos kvinner som tilbys genetisk testing fordi de har arvelig risiko for kreft.

– Kvinnene som ikke selv har hatt kreft, har psykisk helse som andre kvinner i befolkningen både før testing, rett etter at de har fått svaret, og 18 måneder senere. Kreftsyke kvinner som gentestes, har høyere nivåer av angst og depresjon, men dette er vanlig ved kreftsykdom, og ikke spesielt knyttet til gentestingen, sier Reichelt.

Påvisning av familiens genfeil var ikke forbundet med økt nivå av angst eller depresjon. Psykiske vansker etter gentesting avhenger i størst grad av personlighetsmessig sårbarhet for angst og depresjon.

– Kvinner som vet at de kommer fra en familie med opphoping av brystkreft, kan ikke velge bort risikoinformasjonen. Mange velger gentesting fremfor uvisshet, selv om det kan bety at de får påvist mutasjon. Dette kan ha sammenheng med at det finnes gode muligheter for forebygging og behandling, sier Reichelt.

Avhandlingen A study of uptake for genetic testing and mental distress associated with the procedure in individuals belonging to families with hereditary cancer tar utgangspunkt i 100 familier som er utredet for arvelig bryst- og eggstokkreft ved Avdeling for medisinsk genetikk, Radiumhospitalet, og er et samarbeid med Institutt for psykiatri ved Universitetet i Oslo. Reichelt disputerte for dr.med.-graden ved Universitetet i Oslo 6.3. 2008.

Anbefalte artikler