Godkjente spesialister i 2007

Kommentarer

Det er flere forhold ved statistikken for spesialistgodkjenninger i 2007 som gir grunn til bekymring. Først og fremst er det bekymringsfullt at antallet norske statsborgere som er godkjent i 2007, bare er 349 hvis vi holder allmennmedisin utenfor, noe som er det laveste antallet siden 1999. Hvis vi i tillegg avgrenser til godkjenninger etter norske regler, er det bare gitt 309 spesialistgodkjenninger til norske statsborgere. Også dette er det laveste antallet siden 1999.

Det er altså flere utenlandske leger fra EU/EØS enn før som får overført sin spesialistgodkjenning. Det er ikke alltid sammenfall mellom statsborgerskap og landet som spesialistgodkjenningen overføres fra. Problemet med at andelen overføringer er så høyt, er at dette i de fleste tilfellene gjelder leger som ikke blir værende i Norge over lengre tid, noen arbeider kanskje aldri i Norge.

Vi har hatt en nedgang i kvinneandel blant nye spesialistgodkjenninger hvert år siden toppåret 2004 da kvinneandelen var 42,6 %, til bare 33,6 % i 2007. Samtidig ser vi at «utdanningstiden» ser ut til å være litt økende for kvinner, mens den er noe synkende for menn. Tidligere så det ut til at det praktisk talt ikke var forskjeller i «utdanningstid» mellom kvinner og menn. Gjennomsnittsalderen ved spesialistgodkjenning er litt økt for begge kjønn, men mer for kvinner enn for menn.

Selv om det er en gledelig økning i antallet nye spesialistgodkjenninger i generell kirurgi, er det likevel fortsatt grunn til bekymring over at antallet nye spesialistgodkjenninger har ligget så lavt i mange år. I tallene for 2007 er det også noe bekymringsfullt at det er en nedgang i antallet spesialistgodkjenninger i indremedisin etter norske regler fra 2006 til 2007. Det er bl.a. spesialister i generell kirurgi og indremedisin som favnes av begrepet «breddekompetanse» og som det er behov for ved så godt som alle norske sykehus for å dekke opp for det som benevnes «lokalsykehusfunksjon». Et lavt antall nye spesialister i generell kirurgi og indremedisin vil også senke utdanningskapasiteten i grenspesialitetene, fordi man må være spesialist i hovedspesialiteten før en kan bli grenspesialist.

Det er også i noen grad bekymringsfullt at spesialitetene anestesiologi og fødselshjelp og kvinnesykdommer som også er sentrale i forhold til å dekke opp for «lokalsykehusfunksjon», viser en nedgang i antallet spesialistgodkjenninger etter norske regler fra 2006 til 2007.

Våre beregninger viser stort behov for spesialister i fremtiden hvis vi fortsatt skal holde tritt med utviklingen i medisinen og være forberedt på demografiske endringer i befolkningen, samtidig som vi vet at store årskull av nåværende spesialister går mot pensjonering. Prognoser basert på vurderinger fra fagmedisinske foreninger og faktisk tallmateriale viser at utdanningskapasiteten må utvides i nesten alle spesialiteter, og noen må ha adskillig større vekst enn andre.

Mer informasjon og statistikk over spesialistgodkjenninger finnes på Legeforeningens nettsider: www.legeforeningen.no/?id=1437