Urininkontinens etter hjerneslag

Oda Riska Om forfatteren
Artikkel

Ny forskning har definert en ny type vannlatingsforstyrrelse som alene står for den negative prognostiske betydningen av urininkontinens hos slagpasienter.

Renate Pettersen. Foto Ronny Pettersen

I Norge får 15 000 personer hjerneslag hvert år. Pasienter som får urinlekkasje etter slag, har en mye dårligere prognose enn pasienter uten lekkasje, men man vet ikke hvorfor. Renate Pettersen har i doktoravhandlingen Micturition disturbances after acute cerebral stroke – clinical features, subtypes and prognosis kartlagt 315 pasienter med akutt hjerneslag ved Ullevål universitetssykehus.

Det finnes to typer urinlekkasje: hastverkslekkasje, der man får plutselig kraftig vannlatingstrang som ikke lar seg undertrykke (type 1), og en annen type som ikke er beskrevet tidligere, der man merker lite eller ingenting før lekkasjen skjer (type 2). De fleste pasientene med denne typen oppfattet ikke at de hadde lekkasje.

Kun type 2 var knyttet til dårlig prognose etter tre måneder og ett år. Dette kunne delvis forklares med større skade i visse hjerneregioner bedømt ved CT-undersøkelse. Alle inkontinente pasienter hadde redusert reaksjonsevne sammenliknet med de kontinente, men type 2-gruppen skåret dårligst. De hadde også manglende avanserte oppmerksomhetsfunksjoner, mens det her ikke var noen signifikant forskjell mellom pasientene med type 1-inkontinens og de som var kontinente.

– For dem som forstår sitt nye problem, er intensive treningsprogrammer med fokus på blærefunksjon muligens den mest effektive behandlingen i rehabiliteringsfasen, sier Pettersen, som disputerte for dr.med.-graden 8.2. 2008 ved Universitetet i Oslo.


α-2-makroglobulin: et stort plasma-protein. Finnes normalt ikke på neseslimhinnen. Markør for betennelsesreaksjon.

ECP: Eosinophilic Cationic Protein. Markør for eosinofil aktivering og betennelsesreaksjon.

Se oversikt over doktoravhandlinger i seksjonen Oss imellom på side 1024

Anbefalte artikler