Sykehjem og medisinsk behandling

Lars Helling Om forfatteren

Jeg har med interesse lest Garåsen og medarbeideres artikkel i Tidsskriftet nr. 3/2008, der de sammenliknet kostnader ved etterbehandling i en styrket sykehjemsavdeling, en såkalt intermediæravdeling, med fortsatt opphold i sykehuset (1). Det ble betydelig billigere med opphold i intermediæravdeling, først og fremst fordi det ble færre reinnleggelser og lavere kostnader per behandlingsdag. God kommunikasjon og godt samarbeid mellom sykehus og intermediæravdeling, med kommunens helse- og omsorgstjeneste og pasientens pårørende var også svært viktig.

Jeg har tidligere i Tidsskriftet beskrevet det traume det er, både fysisk og psykisk, for mange gamle å komme på sykehus, med forvirringssituasjoner som mulig resultat (2). Derfor bør sykehusinnleggelser av eldre begrenses mest mulig. Flytting til såkalt intermediæravdeling er også uheldig. Hvis man ved sykehjemmene kunne gi intravenøs behandling, ville bare det kunne begrense antall sykehusinnleggelser betydelig. Derfor er det nødvendig med en opprustning av sykehjemmene – både når det gjelder undersøkelsesrom og diagnostisk og terapeutisk apparatur og utstyr. Det trengs også tilstrekkelig og godt nok kvalifisert medisinsk personell, først og fremst leger og sykepleiere, og det må fastsettes nasjonale normtall for dekningen. Og så må man satse på rehabilitering. Dersom en slik opprustning ble gjennomført, kunne svært mange sykehusinnleggelser unngås. Det ville være meget gunstig for de gamle, og samfunnsøkonomisk er det selvfølgelig den suverent rimeligste løsningen.

I sykehusene er det i dag én lege på to pasienter, i sykehjemmene én på 160. Pasientene i sykehjem har 5 – 7 diagnoser hver, og sykdomsbildet hos eldre er komplisert. De medisinske problemene hos sykehjemspasientene er således antakelig større enn sykehuspasientenes. Det er skandaløst at dette ikke erkjennes og blir gjort noe med. De som er i sykehjem, trenger minst like god og kvalifisert medisinsk service som pasienter i sykehus, men får det ikke i det hele tatt!

Legetjenester er meget viktig, og det trengs geriatrisk ekspertise i sykehjemmene. Hvordan få legene interessert? I dag er fastlegene pålagt tjeneste som tilsynslege i sykehjemmene, men denne pliktmessige tjenesten fungerer ikke og bør opphøre. Det bør bli fri lønnsfastsettelse, noe som vel vil bety bedre betaling og dermed bedre søkning. Sykehjemslegene får i dag 30 % mindre i lønn enn sykehuslegene. Legeforeningens gjennombruddsprosjekt for sykehjem kan være et meget nyttig tiltak. Sykehuset Innlandet Lillehammer og Lillehammer kommune har satt i gang et prosjekt for å bygge kompetanse. Sykehuset vil etter hvert gi et lavterskeltilbud til alle kommunene – senger vil være tilgjengelig for korte opphold til utredning av uklare tilstander hos eldre. Jeg håper Legeforeningen kan ta bedre tak i de fundamentale problemene jeg har skissert her. Våre dårligste gamle lever under urimelig elendige forhold i dagens Velstands-Norge.

1

Garåsen H, Magnussen J, Windspoll R et al. Eldre pasienter i sykehus eller i intermediæravdeling i sykehjem – en kostnadsanalyse Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 283 – 5.

2

Helling L. Sykehjem som behandlingsinstitusjon Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2277.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler