Artikkel
I mitt innlegg i Tidsskriftet nr. 4 /2008 om retningslinjer for livsavsluttende behandling skrev jeg at «sjelden har vel et sykehus fått så kraftig kritikk fra sentrale myndigheter som i Kristina-saken» (1) og henviste til Helsetilsynets rapport av november 2006 (2) . Denne rapporten har for øvrig vært trukket lite frem i denne debatten. I sitt tilsvar skriver Jon Henrik Laake at «Bratlids fortolkning av Helsetilsynets vurderinger i Kristina-saken er imidlertid så avvikende fra mine at jeg bare kan vise til Helsetilsynets dokumenter, som er offentlig tilgjengelige» (3) .
Laakes henvisning til at Helsetilsynets rapporter er offentlig tilgjengelige, medfører ikke riktighet. Begge tilsynsrapportene om Kristina-saken er av Helsetilsynet unntatt offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 5a, jf. forvaltningsloven § 13. Imidlertid ligger det en sladdet rapport om behandlingen av Kristina på Helsetilsynets nettside. Det fremgår der at sykehuset på to punkter og ved flere anledninger opptrådte i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i henhold til spesialisthelsetjenesteloven. Videre ble det påpekt ett tilfelle av brudd på informasjonsplikten i henhold til pasientrettighetsloven. Sist og ikke minst, sykehusets opptreden overfor faren da representanter for ledelsen dro på hjemmebesøk 1.2. 2006 var uforsvarlig i henhold til spesialisthelsetjenesteloven.
Jeg mener derfor at det er et solid grunnlag for påstanden «sjelden har vel et sykehus fått så kraftig kritikk fra sentrale myndigheter som i Kristina-saken.»