Fremragende om fødselshjelp

Per E. Børdahl Om forfatteren

Baskett, TF

Calder, AA

Arulkumaran, S

Munro Kerr’s operative obstetrics

11. utg. 341 s, ill. Edinburgh: Saunders Elsevier, 2007. Pris GBP 60

ISBN 978-0-7020-2746-8

Monro Kerr har i 100 år vært et begrep i praktisk fødselshjelp. Det forteller mye om den status John Munro Kerrs (1868 – 1960) lærebok har, at 100 år etter første utgave av Operative midwifery markeres jubileet med en 11. utgave, 25 år etter forrige. Jeg har i mange år gledet meg over verkets personlige stil og praktiske opplegg. Det var derfor med forventning jeg åpnet den nye utgaven.

Fødselshjelp er på mange måter et helt annet fag i dag enn det var da forrige utgave kom i 1982. Avansert ultralydteknologi, intrapartal overvåking, neonatalmedisin og indikasjonsstillingene for de forskjellige operative prosedyrer har forandret fagfeltet radikalt. Men forløsningsmetodene er faktisk de samme, endringene har vært overveiende kvantitative. Verken i kunnskapen om fødselens mekanikk eller forløsningshåndgrepene er det skjedd store endringer. Forløsning med tang og vakuum, fremhjelp ved setefødsel og keisersnittet utføres prinsipielt likt. Kunnskap erverves som før gjennom øvelse og lesing. I moderne lærebøker fyller dette imidlertid mindre og mindre, og det har ikke vært lett å finne gode fremstillinger av håndverkssiden i faget. Det har de tre forfatterne konsentrert seg om å endre. De er pragmatikere og tar f.eks. ikke stilling i diskusjonen om hvordan barnet skal komme til verden fra seteleie, de nevner diskusjonen etter Hannah og medarbeideres publisering av Term Breech Trial, men nøyer seg med å peke på at «caesarean section for the term breech has become a standard of care in many hospitals». Deretter viser de hvordan mor forløses når barnet ligger i seteleie.

Boken lever opp til forgjengerne. Mens de tidligere utgaver var innbundne, «tradisjonelle» håndbøker, har denne en annen design og stil. Det er korte kapitler, fremstillingen er gitt i et kortfattet, presist språk, og illustrasjonene er betydelig bedre enn før. Av og til kunne man ønske seg noen flere ord, litt større tegninger. En annerledes CTG-tolking, slik den i dag benyttes ved kardiotokografi med ST-analyse (STAN), eller ikke fullt så positive ord om den fødende på alle fire ved skulderdystosi kunne også stå på en ønskeliste. Men det ville vært foruroligende hvis ikke teksten av og til egget til diskusjon.

Dette er en utgave der det er lett å ty til superlativene. Det er en av de få bøker om fødselshjelp jeg vil anbefale å lese fra perm til perm. Det var en glede å gjøre det. Forløsningsfilosofien tar for gitt kunnskap om anatomi og fysiologi, og det preger fremstillingen. Men dette er også en bok å slå opp i, den er lett å orientere seg i og registeret er godt.

Velvalgte sitater fra fagets pionerer krydrer teksten. Her får Kielland og Løvset all den oppmerksomhet de fortjener. I referanselistene finnes både Bakketeigs arbeid fra 1981 om preterm fødsel, Rasmussen og medarbeideres fra 1996 om abruptio placentae og Engelsen og medarbeideres om peripartal hysterektomi.

Boken er et funn som ikke bare sykehusbibliotekene, men den enkelte lege på fødeavdelingene bør anskaffe. Den er forhåpentlig også en inspirasjon til å lese og tenke gjennom andre fremstillinger av fødselshjelpens praktiske aspekter.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler