Michel de Montaigne hilser

Anna Luise Kirkengen Om forfatteren
Artikkel

Bondevik, H

Lie, AK

Tegn på sykdom

Om litterær medisin og medisinsk litteratur. 288 s, ill. Oslo: Spartacus, 2007. Pris NOK 298

ISBN 978-82-304-0024-1

Ni tekster fra berøringsflaten mellom medisin og litteratur, redigert av en idéhistoriker og en lege, har både opphav og anliggende felles: humanistisk helse- og sykdomsforskning. I den angloamerikanske språkverdenen snakker man om «medical humanities». Og dagens norske medisinstudenter kan velge kurset med tittelen Medisinsk humaniora hvis de er interessert.

Ni essay, gruppert som tre ganger tre tekster om emnene Symptom, Diagnose og Viten er forfattet av ni fremragende fagpersoner fra Norge, Sverige og USA. Og alle refererer eksplisitt eller implisitt til humanisten, renessansemennesket og, fremfor alt, essayisten Michel de Montaigne (1). Han tilskrives opphavsretten til det krevende litterære formatet «essay». Som tekst er essayet «forankret i virkelighet og erfaring – eller snarere i erfaring av virkeligheten» (2). Som sjanger forener det alle forfattere som velger denne dvelende, tette formen, der et reflekterende jeg kan høres og der dette skrivende og vurderende jeget åpenbarer sitt smertepunkt, punktet «hvorfra» jeget skriver, altså selve tekstens anliggende. Montaigne selv sa: «Jeg skulle ønske at enhver ville skrive ned det han kjenner til, og intet annet enn det han kjenner til» (3).

Montaigne hadde ikke bare et smertepunkt, han hadde et smertehav: residiverende nyresteinskolikk. Teksten, tegnet og smerten ble i annen halvdel av 1500-tallet formet til essay – og i Norge ble det i vår tid til Infectio, et nylig avsluttet tverrfaglig forskningsprosjekt innen medisinsk humaniora, ledet av litteraturviter Knut Stene-Johansen.

Tekster om symptomet, diagnosen og viten angår alle medisinkyndige. Det angår alle som mener det er selvsagt at fagene idéhistorie, litteraturvitenskap og humanmedisin har ett felles anliggende: erfaring, fortelling og fortolkning. Som kunnskapsfelt om menneskespesifikke uttrykk har de en felles kjerne: «lesing» og «tegn». Litteraturen har alltid benyttet seg av symptomer og sykdom som effektive dramaturgiske elementer. Forfattere med liv preget av sykdom har gitt opphav til antakelser om at deres litterære verk er sprunget ut av deres lidelsestrykk. Litterære sykdomsfremstillinger representerer dessuten opplysende kommentarer til tekstens samtid med henblikk på oppfatningen av symptom, diagnose og viten.

Tegn på sykdom er en samling meget leseverdige tekster i lommeformat. Emnene spenner fra Hamsuns forfatterskap via melankoli og botsfengsel til tegneserier! De er svært velegnet til å gjøre uplanlagte ventetimer på faglige reiser til uventede timer for lesefornøyelse.

Anbefalte artikler