Nyere makrolider gir hurtig resistens

Dag Berild Om forfatteren
Artikkel

Bruk av makrolider er den viktigste enkeltfaktoren for utvikling av resistens. Norske leger bør redusere forskrivning av makrolider.

I en belgisk studie ble friske forsøkspersoner randomisert til behandling med azitromycin, klaritromycin eller placebo (1). Det ble dyrket orale streptokokker fra tonsiller og bakre farynxvegg før behandling og 48 timer etter avsluttet behandling. Videre ble det tatt bakteriologiske prøver etter 14, 28, 42 og 180 dager. Andelen av makrolidresistente streptokokker ble beregnet, og variasjonen i makrolid- og tetrasyklinresistensgener ble undersøkt.

Sammenliknet med placebo økte begge makrolidene forekomsten av makrolidresistente streptokokker signifikant i hele studieperioden. Dag 4 var 53 % flere streptokokker i azitromycingruppen makrolidresistente, og dag 8 var 50 % flere streptokokker i klaritromycingruppen resistente. Andelen av makrolidresistente streptokokker var høyere etter behandling med azitromycin enn etter klaritromycin, med den største forskjellen på dag 28 (17 % forskjell).

Bruken av klaritromycin selekterte for erm(B)-genet, som modifiserer makrolidbindingen til bakterienes ribosomer og som koder for høygradig makrolid- og tetrasyklinresistens.

Funnene bekrefter at makrolidbruk er den viktigste enkeltfaktoren for utvikling av makrolidresistens. De nye makrolidenes doseringsregimer er behagelige: en gang daglig for azitromycin og to ganger daglig for klaritromycin, men pga. de nye makrolidenes farmakokinetikk med lang halveringstid har man fryktet at resistensutviklingen kommer hurtigere enn ved bruk av erytromycin. Parallelt med økningen i bruken av de nye makrolidene har vi sett en kraftig økning av makrolidresistente pneumokokker i Norge. Norske leger bør ta funnene i denne undersøkelsen alvorlig og redusere makrolidbruken.

Anbefalte artikler