Diskusjon
Rimonabant gir et vekttap på 4 – 5 kg mer enn placebo etter ett års bruk, og vekttapet kan opprettholdes ved to års behandling. Ved seponering gjenvinnes utgangsvekten i løpet av ni måneder dersom livsstilen ikke endres. Den kliniske relevansen av et slikt moderat vekttap bør vurderes opp mot risiko for bivirkninger, kostnader ved behandling og alternativ bruk av midlene. Bruk av 20 mg rimonabant daglig koster 11 800 kroner per år, og kostnadene dekkes ikke av folketrygden.
Så langt er det ikke dokumentert effekt av rimonabant på harde endepunkter, men det pågår studier på kardiovaskulære hendelser som hjerteinfarkt, slag og kardiovaskulær død.
Rimonabant påvirker ikke LDL-kolesterolnivået og har bare beskjeden effekt på blodtrykket. I tre av RIO-studiene hevder forfatterne at bedringen med henblikk på kardiovaskulære risikofaktorer var større enn hva som kan tilskrives vekttapet alene, men dette betyr ikke at bedringen kan tilskrives rimonabant (11). En del forhold ved studiene svekker generaliserbarheten. Kvinneandelen er rundt 80 % i alle studiene, noe som betyr dårligere dokumentert effekt og sikkerhet hos menn. Omtrent alle pasienter med klinisk signifikant sykdom ble ekskludert, slik at effekten bare er dokumentert hos friske, overvektige pasienter. Unntaket er RIO-Diabetes hvor man fant mindre, men statistisk signifikant, vektnedgang hos diabetikere enn hos pasientene i de andre studiene (tab 1).
De psykiske bivirkningene gir grunn til særskilt varsomhet ved forskriving. Det er verdt å merke seg at produsenten valgte å trekke søknaden om markedsføringstillatelse i USA, mens preparatet fortsatt har godkjenning i Europa. Leger som skal forskrive rimonabant, må være oppmerksom på en mulig økt selvmordsfare. Langtidsblokade av et system vi ikke helt kjenner betydningen av, kan vise seg å ha flere uheldige konsekvenser. Potensielle interaksjoner med andre legemidler er ikke fullstendig kartlagt.
Det er ikke publisert kliniske studier som sammenlikner rimonabant med annen farmakologisk fedmebehandling. Orlistat og sibutramin gir vekttap på henholdsvis 2,7 kg og 4,3 kg mer enn placebo (9). Orlistat kan gi diaré og steatoré, mens sibutramin kan gi bivirkninger relatert til økt adrenerg aktivitet, som økning i puls og blodtrykk samt søvnvansker (9). Siden de tre fedmepreparatene har forskjellige virkningsmekanismer, kan man i teorien oppnå større vektreduksjon ved å kombinere flere av dem. Effekt og sikkerhet ved slik kombinasjon er ikke undersøkt.