Demens i familien

Anne Forus Om forfatteren
Artikkel

Nær halvparten av de pårørende til pasienter med demens har stressrelaterte symptomer, og en firedel kan ha en depresjon.

Ingun Ulstein. Foto Alf T. Bøhler, Kåre Eide, Bildebanken UUS

Å være pårørende til en pasient med demens er assosiert med økt risiko for stressrelaterte helseplager. Ingun Ulstein og kolleger ved Geriatrisk avdeling og Nasjonalt kompetansesenter for demens, Ullevål universitetssykehus, har kartlagt pårørendes situasjon. – Halvparten av de pårørende har til dels alvorlige stressrelaterte symptomer, en firedel har en sannsynlig depresjon. Endret atferd og symptomer på psykiatrisk sykdom hos pasienten var hovedårsaken til emosjonelle påkjenninger hos pårørende og negative følelser overfor pasienten. Tiden pårørende brukte til å hjelpe og assistere, og pasientens funksjonsevne med henblikk på daglige gjøremål var også viktig, sier Ulstein.

Ulstein undersøkte også om psykososial intervensjon og opplæring i strukturert problemløsning kan redusere pårørendes belastning. – Våre resultater viser at pårørende til kvinnelige demenspasienter, dvs. ektemenn og voksne barn kan ha nytte av å lære teknikker for å takle de psykiske symptomene og endringer i atferd som følger sykdomsutviklingen. Mannlige pasienter representerer en større utfordring. Her har pårørende som for en stor del var hustruer, behov for et mer intensivt, individualisert opplegg, sier hun.

Ulstein forsvarte avhandlingen Dementia in the family for Ph.D.-graden 14.12. 2007.


Familiær hyperkolesterolemi: Familiær hyperkolesterolemi er en autosomalt dominant tilstand som skyldes en mutasjon i low density lipoprotein (LDL)-reseptorgenet. Tilstanden er karakterisert ved hyperkolesterolemi, xantomer og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Tilstanden forekommer med en hyppighet på mellom 1/300 og 1/500 i ulike populasjoner. Diagnosen kan enten stilles ved bruk av kliniske og biokjemiske kriterier eller ved påvisning av en mutasjon i genet for LDL-reseptoren.

Anbefalte artikler