Trusler og vold – en del av hverdagen?

Trond Egil Hansen Om forfatteren
Artikkel

Lundälv, J.

Harmoni och säkra möten

151 s, tab, ill. Gävle: Meyers, 2007. Pris SEK 198

ISBN 91-7111-140 -9

Vold og trusler rettet mot personell i helse- og sosialtjenestene har et betydelig omfang. Data fra den norske legekårsundersøkelsen viser at hver fjerde lege en eller flere ganger har opplevd voldshandlinger fra pasienter eller annen besøkende. Omkring halvparten av legene var en eller annen gang blitt utsatt for trusler om vold.

En nylig utgitt svensk bok som omhandler møtet mellom yrkesutøvere og truende eller voldelige klienter og pasienter, er derfor av betydelig interesse. Målgruppen er alle som arbeider med mennesker i utsatte livssituasjoner innen helse-, omsorgs- og sosialtjenester. Eksemplene er i hovedsak hentet fra sosialtjenestene.

Forfatteren Jörgen Lundälv er dosent i trafikkmedisin ved Umeå universitet samt universitetslektor i sosialt arbeid ved Göteborgs universitet. I begynnelsen av 1990-årene arbeidet han som journalist, og han beskriver hvordan interessen for dette temaet oppsto i etterkant av egne erfaringer med trusler i forbindelse med dette arbeidet. Mange av eksemplene er for øvrig hentet fra presseoppslag om voldsepisoder.

I boken omtales trusler og vold som en del av normalsituasjonen for personell i helse- og sosialtjenestene. Den beskriver forebyggende tiltak og mestringsstrategier i forhold til situasjoner hvor trusler og vold kan oppstå. Forfatteren legger stor vekt på det profesjonelle ansvaret for å skape trygghet for klienten, ved blant annet å unngå å opptre på en måte som kan oppleves krenkende eller nedverdigende. Tittelen henspeiler nettopp på dette profesjonelle ansvaret for å skape harmoni og trygghet for klientene i møtet med helse- og sosialvesenet.

Å legge så stor vekt på yrkesutøverens ferdigheter og kommunikasjonsevner som forebyggende tiltak kan imidlertid innebære en fare for å skape inntrykk av at når helse- og sosialarbeidere opplever volds- eller trusselsituasjoner, så er det yrkesutøverens, altså offerets, egen feil. En slik ansvarsplassering hos offeret for trusler eller vold er vanskelig, og jeg synes ikke at denne problemstillingen blir tilfredsstillende drøftet.

Boken er leseverdig og tankevekkende i kraft av sin beskrivelse av trusler og voldshandlinger som en forståelig respons på tilsiktede eller utilsiktede krenkelser, med like mye ansvar plassert hos offeret som hos voldsutøveren. Imidlertid sitter man ikke igjen med en følelse av å ha lært noe nytt om møte med truende eller voldelige pasienter.

Anbefalte artikler