Plikt til å yte øyeblikkelig hjelp

Anne Mathilde Hanstad Om forfatteren
Artikkel

Det er opp til tilsynsmyndighetene å vurdere om det er medisinsk forsvarlig med en rutine som sier at henvendelse om akutt sykdom skal gå via ikke-medisinsk personell som så gjør en selvstendig vurdering om lege skal tilkalles.

Anne Mathilde Hanstad. Foto Legeforeningen

Det skriver Rådet for legeetikk i forbindelse med at en besøkende i et kjøpesenter hadde innklaget stedets legesenter for manglende respons på behov for akutt legehjelp.

Rådet mener likevel at en slik rutine lett kan vurderes som uforsvarlig etter Helsepersonelloven, men anser at det vil være i strid med Etiske regler for leger, Kapittel I, § 6 som sier: «Når en pasient trenger rask og nødvendig legehjelp, skal denne ytes så snart som mulig. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp bortfaller dersom legen har sikret seg at annen lege yter hjelp.»

Tydelig syk

Foranledningen for klagen var at en folkemengde var samlet rundt en mann som var tydelig syk. Han hadde krampetrekninger og var ikke kontaktbar. En av de tilstedeværende løp til legekontoret i senteret. Vedkommende kom tilbake og sa at dersom man ser noen som trenger legetilsyn, kan man ikke ta direkte kontakt med legekontoret. Man må derimot be en ansatt i en av butikkene om å kontakte vakt fra vaktselskapet, som så vurderer situasjonen og eventuelt kontakter lege.

Klageren viste til helsepersonelloven § 7 om plikten til å yte øyeblikkelig hjelp der det bl.a. står: «ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser». Legesenterets redegjørelse er en litt annen. Sekretæren ved senteret, som mottok henvendelsen, hadde ikke oppfattet situasjonen som livstruende. Som belegg for dette var det vedlagt en rapport fra vaktselskapet der vekteren rapporterte at han kom til ca. ett minutt etter å ha blitt kontaktet av butikkpersonale. Pasienten ble gjenkjent som en som tidligere hadde hatt angstanfall. Han var da våken, og ambulanse kom til og tok ham med.

Legesenteret beklager at klageren opplevde håndteringen av henvendelsen som brudd på helsepersonelloven. De har etter hendelsen gått gjennom sine rutiner slik at en lege ved senteret alltid vil ha vakt og straks kan bli kontaktet av annet personell ved legesenteret ved tilsvarende henvendelser.

I et tilsvar påpeker klageren at spørsmålet ikke er hva som i etterkant viste seg å være mannens diagnose, men om det er holdbar rutine at henvendelse om akutt hjelp må gå via vaktselskap, og at man i tillegg blir avvist ved legesenteret med beskjed om å kontakte vaktselskapet når det er en faktisk henvendelse.

Rådet for legeetikk ga klageren medhold. Rådet har merket seg at legesenteret beklager sin tidligere rutine og at de har endret denne etter episoden, slik at lege alltid og umiddelbart blir kontaktet når legesenteret får henvendelse om akutt hjelp fra kjøpesenteret. Rådet tar for gitt at legesenteret ikke forlanger at henvendelsen må gå gjennom mellomledd, som for eksempel en vekter.

Anbefalte artikler