Diabetisk nyresvikt – ny kunnskap gir angrepspunkt for terapi

Åslaug Helland Om forfatteren
Artikkel

Reduserte nivåer av aktivert protein C medfører diabetisk nefropati i musemodell.

Diabetes er den viktigste årsaken til nyresvikt i vår del av verden. Dagens terapi har begrenset effekt. Man vet dessverre ikke nok om den molekylære årsaken bak nyreskaden, og slik kunnskap ville muliggjøre utvikling av nye medikamenter.

Nivået av trombomodulin er normalt høyt i glomeruli, og persisterende hyperglykemi reduserer uttrykket av både trombomodulin og aktivert protein C. Ved å benytte flere genmodifiserte musestammer med ulik aktivitet i dette systemet, har tyske forskere nylig vist at mus med redusert konsentrasjon av protein C fikk raskere nefropati ved persisterende hyperglykemi enn normale mus. Musene med mye aktivert protein C var derimot beskyttet mot nyreskaden (1). Videre fant de at glomerulopatien oppsto ved apoptose, og at denne kunne forhindres medikamentelt.

– Aktivert protein C dannes på endotelcellene og kan derfor ses på som en markør for endotelfunksjon, sier professor Ingrid Os ved Nyremedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus. Endoteldysfunksjon er sannsynligvis viktig for utviklingen av mikrovaskulære komplikasjoner hos type 2-diabetikere. Redusert konsentrasjon av aktivert protein C er assosiert med makrovaskulære komplikasjoner som aterosklerose ved type 2-diabetes.

– Det som er spesielt med denne eksperimentelle studien, er at hyperglykemi reduserer aktiviteten i det endoteliale trombomodulin-protein C-systemet, og forårsaker apoptose av glomeruluscellene. Mens man tidligere mest har vært opptatt av overproduksjon av ekstracellulær matriks som årsak til glomerulusskade, tyder denne studien på at apoptose i glomerulære endotelceller og podocytter er sentralt for utviklingen av albuminuri og glomerulosklerose. Dette kan være et mulig angrepspunkt for fremtidig behandling, sier Os.

Anbefalte artikler