Helsetjenesten må ikke skade

Anjam Latif Shuja Om forfatteren
Artikkel

Pasientsikkerhet er en betingelse for utøvelse av helsetjenester, og det er et behov for en forbedring av helsetjenesten for å redusere forekomsten av uheldige hendelser.

Torunn Janbu, Svein Erik Gisvold, Geir Sverre Braut, Bente Mikkelsen og Øystein Flesland deltok i paneldebatten. Foto Lise B. Johannessen

Dette er noe av det som kom frem under paneldebatten om hvordan pasientsikkerheten kan bedres, på konferansen for de fagmedisinske foreningen. Sentrale personer fra de regionale helseforetakene, helsemyndighetene og fagmiljøene deltok i diskusjonen.

Kjernen i forbedringsarbeidet må være at man lærer av feil og at det etableres sikkerhetskulturer i alt arbeid relatert til pasienter. En forutsetning for å bedre pasientsikkerheten er at organisasjonene er lærende, og at det etableres systemer for å melde, registrere og rette opp feil. Slike systemer må ikke bære preg av å være straffende, men kun ha som funksjon å danne grunnlaget for  unngå feil i fremtiden, ble det sagt. Tid til kollegial kontakt er nødvendig for å få gode koblinger mellom ledelse og den utøvende virksomheten.

Videre må ledelsesansvaret bli tydeligere definert i forhold til sikkerhetskultur. Ledelsen må aktivt ta del i arbeidet for å hindre uheldige hendelser og stå i bresjen for etablering av gode sikkerhetsrutiner. Dette må knyttes til arbeidet for kulturendringer og åpenhet. Ledere må gi trygghet for at det ikke oppleves negativt å melde feil, men tvert imot at meldinger om feil danner grunnlaget for forbedring. Ledelsen må også sørge for at det skapes respekt for målesystemer/registreringsordninger som har til formål å få avdekket eventuelle avvik.

Bedre samhandling – bedre rutiner

Det ble også sagt at samhandlingsproblemer utgjør en risiko for pasientene. Et eksempel er når pasienten blir utskrevet fra spesialisthelsetjenesten for videre oppfølging hos primærlegen, men der epikrisen oversendes for sent. Bedre samhandling er derfor et sentralt tema for å redusere uheldige hendelser, ble det understreket av flere.

Sven Erik Gisvold, overlege ved St. Olavs Hospital, klinikk for anestesi og akuttmedisin, viste eksempler på hvordan deltakende og aktiv ledelse i samarbeid med legene på avdelingene bidrar til at feil meldes, registreres og evalueres. Han fortalte om hvordan deres avdeling ivaretar pasientsikkerheten ved bruk av utradisjonelle verktøy. Avdelingen har utviklet et forenklet spørreskjema, der behandlende lege noterer hvordan behandlingen har forløpt på en skala fra «uten komplikasjoner» til «fatale resultater». Dette gjøres i forbindelse med all behandling, registreringen foretas slik at dataene blir holdt konfidensielle. Deretter bruker overlegen ca. time på å gå igjennom skjemaene. Avdelingsledelsen får på denne måten mulighet til å følge med på eventuelle avvik som er gjentakende og ta tak i hva som kan gjøres med disse. – Løsningsorientert atferd med hensyn til avvikene, gjør at avdelingen klarer å forbedre rutiner for å forhindre gjentakelser, sa Gisvold.

Anbefalte artikler