Diagnostikk og kontroll ved kolorektal kreft

Gunnar Baatrup, Rune Svensen Om forfatterne
Artikkel

I Tidsskriftet nr. 21/2007 har Åse Kjellmo & Anders Drolsum en nyttig og velskrevet artikkel om diagnostikk og stadieinndeling av kolorektal kreft (1). Den tekniske utviklingen innenfor diagnostikk er overveldende og krever hyppige revisjoner eller overveielser om revisjon av våre rutiner.

Der er to postulater i artikkelen som vi mener krever overveielse. For det første angir man at primær CT-kolografi hos pasienter der man mistenker kolorektal kreft kan være en vei å gå. Hvis denne strategien skal overveies, mener vi at man må diskutere eventuelle konsekvenser av den derav følgende forsinkelse i diagnostikken og de betydelige ekstraomkostninger en slik strategi medfører. I den artikkelen man henviser til (2), blir det jo påvist at ca. 50 % av CT-kolografier skal etterfølges av koloskopi. Dessuten angir man som et argument at CT-kolografi er koloskopi overlegen i diagnostikk av «middels store polypper» – her definert som polypper på 5 – 9 mm. Er det noensinne vist at diagnostikk av polypper som er mindre enn 1 cm (ofte kalt små polypper) har en helbredsmessig eller overlevelsesmessig konsekvens?

Man anbefaler at ultralydundersøkelse av lever og konvensjonell røntgen av lunger erstattes av CT-undersøkelse ved kontroller etter operasjon for kolorektal kreft på grunn av CT-undersøkelsens større sensitivitet. Men en slik anbefaling bør vel også bygge på andre faktorer, slik som konsekvenser av falskt positive resultater – dels de psykologiske, men også hva angår sykelighet og dødelighet i kjølvannet av unødvendige behandlinger. Det er vel sannsynlig at CT-undersøkelse vil vise seg å være de tradisjonelle undersøkelser overlegen, men det må være belegg for en anbefaling om endring av nasjonale retningslinjer. Det er oss bekjent ennå ikke vist at det gir økt overlevelse, hvilket må være den ultimate målsetting. CT-undersøkelse som metode til kontroll etter operasjon for kolorektal kreft etterprøves nettopp i disse dager i en stor, internasjonal multisenterundersøkelse. Bør man ikke avvente resultatene av denne først? Anbefalinger om endring av rutiner i diagnostikk og behandling av kreftsykdommer bør ikke bygge på pseudoendepunkter som sensitiviteten av en undersøkelse, men på en gjennomgang av alle fordeler og ulemper, og utvikles best av bredt sammensatte, multidisiplinære ekspertgrupper, som for eksempel Norsk Gastrointestinal Cancergruppe (NGICG).

Anbefalte artikler