Genotyping før behandling av brystkreft?

Åslaug Helland Om forfatteren
Artikkel

Tamoksifen, som brukes mot brystkreft, omdannes i kroppen til endoksifen. Plasmakonsentrasjonen av endoksifen påvirkes av både genetisk variasjon og bruk av legemidler som hemmer CYP2D6-proteinet.

Tamoksifen har i flere år vært en viktig del av adjuvant behandling av brystkreft. Forskningsresultater viser at både genetisk variasjon i CYP2D6-genet og samtidig bruk av legemidler som hemmer CYP2D6-proteinet påvirker serumkonsentrasjonen av endoksifen. Dette påvirker også tid til sykdomsprogrediering (1, 2).

– Disse funnene kan ha to viktige implikasjoner, sier Stein Bergan, som er ansvarlig for farmakogenetiske analyser ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet. For det første betyr det at risikoen for terapisvikt er stor dersom en pasient har varianter av CYP2D6-genet som koder for inaktive proteiner. Funnene innebærer også at resultatene av studier med tamoksifen må skrives om. Dersom man i subgruppeanalyser hadde inkludert bare pasienter med funksjonelt CYP2D6-protein, ville trolig resultatene bli enda bedre.

Spørsmålet er om man allerede nå bør starte rutinemessig genotyping før behandling med tamoksifen. Dette er noe det kliniske fagmiljøet må ta stilling til. Riktignok mangler prospektive studier som viser dårligere behandlingsresultat ved CYP2D6-varianter, men kunnskapen om dette er nå så overbevisende at det knapt vil være forsvarlig å starte slike studier. Det finnes betydelig kompetanse på dette i Norge. Blant annet står Ernst A. Lien og medarbeidere i Bergen bak en av de ferskeste artiklene (2), sier Bergan.

Anbefalte artikler