Råd til pasientene

Signe Flottorp Om forfatteren
Artikkel

Bjertnæs, Aa.

Din huslege

Hjelp til selvhjelp. Et oppslagsverk fra A til Å. 2. utg. 670 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal, 2007. Pris NOK 299

ISBN 978-82-05-36437-0

Forfatteren som har lang erfaring både som allmennlege og som formidler, utga Din huslege på Adresseavisens forlag i 1997. Førsteutgaven av Din huslege på Gyldendal kom i 2001. Den andre reviderte utgaven har 40 nye kapitler og er lansert via Bokklubben. Teksten er også tilgjengelig som betaltjenester via Internett og mobiltelefon.

Et innledende kapittel om «Hva du bør vite før legebesøket» gir generell informasjon om hvordan helsetjenesten fungerer og om pasientens rettigheter. Kapitlet gir også nyttige tips om hvordan man kan forberede seg til en legekonsultasjon, og hva man bør forvente av fastlegen og fastlegekontoret. De to siste kapitlene handler om kosthold og nikotinavhengighet.

Hoveddelen av boken er en oppslagsdel på vel 600 sider med over 300 artikler fra A til Å om symptomer og tilstander folk kan ha behov for å ha kunnskap om. Artiklene gir svarer på spørsmål som pasientene gjerne stiller seg før legen oppsøkes eller time bestilles:

  1. Hva kan det være som feiler meg?

  2. Er det alvorlig?

  3. Skal jeg kontakte lege?

  4. Hva kan legen gjøre?

  5. Hva kan jeg gjøre?

Ambisjonen er ifølge forfatteren å gi en realistisk forventning om hva moderne medisin kan gjøre, og hva den enkelte selv kan bidra med. Dessuten anfører han: «Jeg har funnet det riktig å nevne alternative behandlingsformer der jeg synes det har vært naturlig, og der det ser ut til at disse behandlingsformene har en dokumentert effekt.»

Aage Bjertnæs er en kunnskapsrik allmennlege og formidler. Han vet hva folk søker lege for, og han kan forenkle komplekse budskap. Boken er lettlest, uten å være banal.

Den er imidlertid mindre aktuell for dem som stiller kritiske spørsmål til rådene vi leger gir. Gjennom Internett, pasientforeninger og andre kilder har pasienter tilgang til store mengder alternativ informasjon. Som i det meste som finnes av pasientinformasjon, er det heller ikke her mulig å finne ut hva som er grunnlaget for rådene som blir gitt. Hvilke råd er solide, basert på vitenskapelig forskning og faglig konsensus, og hvilke er mer av typen «det går an å forsøke»? Denne innvendningen gjelder både de generelle rådene og rådene om alternativ behandling. Det gis heller ingen informasjon om hvilken effekt pasientene kan forvente ved å følge rådene. Flere av rådene kan diskuteres.

Boken fungerer imidlertid godt i et tradisjonelt format, der den paternalistiske legen gir råd til pasientene. Mange pasienter er fornøyde med dette. Den har åpenbart et stort marked, og kan anbefales som en tradisjonell legebok for dem som ønsker en slik.

Anbefalte artikler