Oppdatert psykiatrikritikk med gode kliniske poenger

Petter Andreas Ringen Om forfatteren
Artikkel

Bøe, TD

Thomassen, A.

Fra psykiatri til psykisk helsearbeid

Om etikk, relasjoner og nettverk. 307 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2007. Pris NOK 339

ISBN 978-82-15-01094-6

Forfatterne ønsker å «bringe frem det vi synes må være viktige elementer i det psykiske helsearbeidet som nå er i ferd med å formes og utvikles», og boken skal være deres bidrag til utvikling av fag og praksis. Man kan få inntrykk av at de ikke har ønsket å definere noen klar målgruppe, men etter gjennomlesing synes den i hvert fall å være rettet mot alle som arbeider i feltet eller som kan komme i posisjon til å påvirke det. Fra psykiatri til psykisk helsearbeid kan først og fremst oppfattes som et slags fagpolitisk manifest fra forfattere som er kjente talsmenn for et postmoderne og konstruktivistisk syn på psykiatri. Den bygger på en utgivelse fra 2000 (1).

Omslaget er grønt, bladfullt og harmonisk. Boken er inndelt i tre definerte hovedtemaer, det er 11 kapitler med underkapitler, en litteraturliste og et kort register. Språket har en muntlig form, og er både argumenterende og reflekterende på samme tid. Kun én figur/illustrasjon er med.

I prologen gir forfatterne en avklaring av sin begrepsbruk og introduserer dialog basert på etikk som et nytt paradigme for fagområdet. Det første hovedtemaet, Psykisk helsearbeid og kunnskap, retter et kritisk søkelys på anvendelsen av kunnskap i tradisjonell forstand og refererer tenkningen til flere samtidsfilosofer, bl.a. Skjervheim, Levinas og Løgstrup. I neste hovedtema, Relasjoner i psykisk helsearbeid, argumenteres det videre for viktigheten av gode relasjoner og kontekstuell tenkning. Det siste temaet, Lokalbasert psykisk helsearbeid, kan sies å omhandle mer praktiske konsekvenser av budskapet i de foregående temaene med eksempler bl.a. fra Seikkulas «åpne samtaler i nettverk».

Boken er ordrik, med flere repetisjoner og paradokser. Dette er kanskje i tråd med forfatternes faglige tilnærming, men det går utover klarheten og oversikten. Styrken ligger etter mitt syn i beskrivelsen av viktige prinsipper i god klinisk holdning. Dette gjelder spesielt grunnlaget for god relasjonsbygging. Her trekkes andre tenkere inn på en relevant måte, og det er flere gode poenger. Når disse prinsippene så skal overføres til å omfatte hele fagforståelsen, og forfatterne argumenterer for et normalperspektiv på psykiske lidelser, savner jeg en vesentlig grundigere diskusjon. Boken synes for ubalansert og kontroversiell til å anbefales som en generell innføring i arbeid i psykisk helsevern for høyskolestudenter i helsefagene, det som nok vil være bokens viktigste lesekrets. Den vil egne seg bedre som inspirasjonskilde for praktisk arbeid for klinikere med noe fartstid, men også som en norsk oppdatering på en fagpolitisk retning med betydelig innflytelse.

Anbefalte artikler