Minneord

Kjell Noreik, Per Fugelli, Grete Stang, Hans Jakob Stang, Per Sundby, Bente Wilmar Om forfatterne
Artikkel

Berthold Grünfeld ble født 22.1.1932 i Bratislava og døde i sitt hjem på Bygdøy i Oslo 20.8. 2007 etter å ha vært syk noen måneder.

Han kom til Norge i 1939 sammen med andre jødiske barn, men måtte et par år senere igjen flykte, da til Sverige, for å komme unna nazistene. Ved fredsslutningen i 1945 vendte han tilbake til Norge.

Han fullførte medisinstudiet ved Universitetet i Oslo i 1960, og ble godkjent spesialist i psykiatri i 1967. Doktorgraden tok han i 1973 på legal abort i Norge. I 1967 ble han ansatt ved Institutt for sosialmedisin, hvor han fra 1993 arbeidet som professor til han ble pensjonert.

Han sluttet ikke å arbeide ved inntrådt pensjonsalder, men hadde stadig full dags arbeid med en rekke oppdrag, både som rettspsykiater og som rådgivende spesialist i psykiatri for trygdekontorer. Gjennom mange år påtok han seg årlige undersøkelser av sikringsdømte ved Ila fengsel og sikringsanstalt.

Fra studietiden av deltok han i den offentlige debatt. I begynnelsen bidro han kanskje mest med avisinnlegg og kronikker, etter hvert ble han landskjent som en aktiv debattant og informator i TV og radio. Han var engasjert i pasienter med blødersykdom og deres situasjon. Senere kom han aktivt inn i abortdebatten og bidro sterkt til endring av abortlovgivningen til fordel for kvinnenes selvbestemmelse. Han var en av landets første sexologer. Han var opptatt av trygdespørsmål, særlig av uføreproblematikk. Gjennom svært mange år var han aktiv som rettspsykiater og flere av hans publikasjoner omhandlet rettspsykiatriske problemstillinger.

Hans interesser og hans viten dreide seg ikke bare om problemer knyttet til sosialmedisinen. Som jøde var han opptatt av sitt folks skjebne, men hans orientering strakte seg utover dette. Han var en europeer i dette ords beste mening.

Vi som arbeidet sammen med ham i flere årtier, opplevde Berti som et levende og samfunnsengasjert menneske, lett å samarbeide med, arbeidssom og svært kunnskapsrik. Han engasjerte seg sterkt i våre diskusjoner over lunsjbordet på instituttet, hvor de fleste dagsaktuelle problemer ble tatt opp til livlig drøfting.

Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 2005.

Han etterlater seg ektefelle, barn, svigerbarn og barnebarn. Med årene ble han stadig mer opptatt av sine barnebarn og deres utvikling.

Vi savner ham.

Anbefalte artikler