Oppdatert oversikt om meningokokkinfeksjon

Erlend Hem Om forfatteren
Artikkel

En ny oversiktsartikkel om meningokokksykdom er publisert i The Lancet – over 15 sider. En av de tre forfatterne er norsk.

Petter Brandtzæg (t.v.) og Peter Kierulf, to sentrale meningokokkforskere ved Ullevål universitetssykehus. Foto Stine Therese Sjaatil, Ullevål universitetssykehus

Meningokokker lever vanligvis fredelig i nasopharynx hos opptil 10 % av befolkningen. Enkelte varianter, som kan påvises med immunologiske og genetiske metoder, er årsaken til nesten alle sykdomstilfeller. Disse variantene fører til systemisk infeksjon ved å penetrere slimhinnen i de øvre luftveier, trenge inn i blodbanen og motstå kroppens antistoffer, komplement og fagocytterende celler. En rekke genetiske faktorer er assosiert med infeksjonen (1).

Sykdomsbildet avgjøres av meningokokkenes veksthastighet i blod og evne til å trenge inn i subaraknoidalrommet. Kroppen reagerer med en gradert og kompartmentalisert inflammasjonsreaksjon i karsystemet og i subaraknoidalrommet. Høyt bakterietall i blod og lavt i spinalvæske fører til livstruende meningokokksepsis uten meningittsymptomer. Lavt bakterietall i blod og høyt i spinalvæske er årsaken til meningitt uten sjokk. Bakteriemengden reflekteres i endotoksinnivåene i blod og spinalvæske. Endotoksin induserer betennelsen. Hudblødningene er knyttet til «metastasering» av meningokokker til subcutis, hvor de forårsaker trombosering og lokal blødning.

– Helsemyndighetene i mange land anbefaler at behandling med penicillin bør starte tidligst mulig, helst før transport til sykehuset på grunn av den svært raske utviklingen av meningokokksepsis. Benzylpenicillin settes hos barn intramuskulært i låret, hos voksne eventuelt intravenøst. Penicillinbehandling stopper umiddelbart videre bakterievekst, sier professor Petter Brandtzæg ved Barneavdelingen, Ullevål universitetssykehus.

– I sykehus gis pasienter med sepsis optimal konvensjonell intensivbehandling med store væskevolum kombinert med pressorterapi og organstøtte. Plasmaferese er forlatt og ekstrakorporal membranoksygenering brukes bare unntaksvis i desperate situasjoner. Meningitt behandles med vanlig døgnbehov av væske. Behandlingstid med antibiotika i 3 – 5 dager er adekvat.

Såkalte konjugatvaksiner finnes for serogruppe A, C, Y og W-135, men ikke for gruppe B. Slike vaksiner vil i fremtiden erstatte de rene polysakkaridvaksinene som brukes i dag. Forskere arbeider med å fremstille rekombinante proteiner fra yttermembranen til gruppe B for å teste om disse kan brukes som en generell vaksine mot gruppe B-sykdom. Denne serogruppen dominerer fremdeles i Europa, Australia og New Zealand, sier Brandtzæg.

Artikkelen ble publisert 30.6. 2007 i The Lancet, som regnes som en av de «fem store» innen medisinsk publisering ved siden av New England Journal of Medicine, JAMA, Annals of Internal Medicine og BMJ. © Lancet 2005, gjengitt med tillatelse fra Elsevier


Endotoksin er gift som dannes i bakteriecellen og frigjøres når bakterien faller fra hverandre.

Konjugatvaksine er vaksine som blir effektivisert ved tilsetning av fragmenter av kapselpolysakkarider fra den aktuelle bakterien til vaksinens bærerprotein.

Serogrupper: Meningokokkbakteriene er omgitt av en slimkapsel av polysakkarid, og på grunnlag av kapslenes antigene egenskaper kan de inndeles i flere serologiske grupper: A, B, C, Y, W-135 etc.

Anbefalte artikler