Tiltak mot spanskesyken hadde trolig effekt

Erlend Hem Om forfatteren
Artikkel

Å stenge skoler, unngå sammenkomster og sette syke i karantene var tiltak som ble forsøkt under spanskesyken. En ny analyse viser at tiltakene trolig virket.

Fra en Røde Kors-demonstrasjon i Washington DC under spanskesyken 1918. Foto Science Photo Library/GV-Press

Forskere har nylig gjennomgått over 1 000 historiske dokumenter om influensapandemien i 1918/19 og gjort en epidemiologisk analyse av 43 amerikanske byer for perioden september 1918 – februar 1919 (1). Det viste seg at klassiske folkehelsetiltak trolig bidro til å hindre spredning av sykdommen.

I byer som St. Louis, der man innførte en rekke tiltak tidlig i forløpet av pandemien, så man den laveste dødsraten. Men suksessfulle strategier i én by var ikke nødvendigvis like vellykket i en annen.

– Studien er bedre enn mange tidligere studier. Forskerne har i stor grad benyttet primærkilder, slik som aviser og arkivmateriale. For det andre tar de hensyn til at variasjon i dødelighet kan skyldes ulikheter i alder, kjønn og befolkningstetthet samt eksponering for influensa, sier postdoktor Svenn-Erik Mamelund ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

– En svakhet er at man ikke har kontrollert for betydningen av sosiale forskjeller i dødelighet eller for eksponering for influensa under det første store utbruddet i juni – august 1918. Dessuten må man være forsiktig med å tolke historiske data nesten 90 år senere.

Selv om mange forhold i 1918 ikke er sammenliknbare med i dag, viser studien at det kan være mulig å forsinke et pandemiforløp, kanskje nok til at man får produsert og distribuert vaksine og antiviralia på et tidlig stadium og dermed kunne redusere tallet på syke og døde, sier Mamelund.

Anbefalte artikler