Hvorfor blir kreftsvulster resistente mot legemidler?

Åslaug Helland Om forfatteren
Artikkel

Hemmere av epidermal vekstfaktorreseptor kan være effektive medikamenter ved lungekreft, men svulstene blir etter hvert resistente.

Tyrosinkinasehemmerne gefitinib og erlotinib brukes i behandlingen av lungekreft, men etter en initial respons utvikles resistens. I halvparten av tilfellene skyldes dette nye mutasjoner i genet for epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR). Det er nå også påvist en annen resistensmekanisme (1).

Forskerne undersøkte celler resistente mot gefitinib og fant at de var karakterisert av at HER3- og Akt-proteinene fortsatt var aktivert. Ved å gjøre genomvide kopitallanalyser påviste man også amplifikasjon av MET-genet. Medikamentell hemming av enten EGFR eller MET hadde ingen effekt på celleveksten, mens ved inhibering av både EGFR og MET ble celledelingen hemmet. Ved å undersøke biopsier fra lungekreft fant forskerne MET-amplifikasjon også i noen av disse.

– Funnene samsvarer med kliniske studier som viser at samtidig behandling med ulike hemmere og stoffer med flere angrepspunkter gir best effekt, sier overlege Odd Terje Brustugun ved Radiumhospitalet. – Man ser for seg flere linjer av slike medikamenter, og at valg av middel gjøres ut fra resistensmekanismen hos den enkelte pasient. Dermed trengs det molekylærbiologisk diagnostikk for å gi skreddersydd behandling.

Kreftbehandlingen blir stadig mer kompleks, men også mer spesifikk. Studier som denne understreker betydningen av molekylærbiologisk kunnskap og viser at samarbeidet mellom forskning og klinisk arbeid må forsterkes, sier Brustugun.

Anbefalte artikler