Hukommelsen kan undertrykkes

Trine B. Haugen Om forfatteren
Artikkel

Undertrykkelse av emosjonell hukommelse kan betraktes som en dynamisk prosess som skjer i to faser og som involverer prefrontale regioner.

Det er uavklart om hukommelsen kan manipuleres og undertrykkes. Amerikanske forskere har nå undersøkt om uønskede erindringer lar seg undertrykke og hvordan dette i så fall skjer (1).

Deltakerne ble trent opp til å assosiere 40 par av ansikter og bilder. Så ble hjerneaktiviteten målt ved funksjonell MR mens deltakerne kun så ansiktet. I noen forsøk ble de bedt om å gjenkalle bildet som hørte til ansiktet, mens i andre forsøk skulle bildet utestenges fra bevisstheten. Åtte ansikter som ikke ble vist i den eksperimentelle fasen, representerte referansen. I testfasen fikk deltakerne se alle 40 ansiktene og skulle så beskrive de assosierte bildene. Resultatene viste at hukommelsen ble effektivt undertrykt når deltakerne ble bedt om ikke å tenke på bildet. Dataene viste at prosessen skjer via to tidsatskilte mekanismer i prefrontale regioner.

– Studien er interessant, ikke minst fordi Freuds teori om fortrengning er meget omstridt, sier professor Johan Storm ved Avdeling for fysiologi, Universitetet i Oslo. Tidligere studier tydet på at uønskede erindringer kan undertrykkes, og at pannelappene bidrar til dette. Det har imidlertid vært påpekt at forsøkssituasjonen var kunstig og effektene små. Det har også vært hevdet at fortrengning av traumatiske erindringer er en klinisk myte.

– I studien bekreftes hovedtrekkene i tidligere funn, og i tillegg ble det funnet holdepunkter for to stadier i prosessen: Først hemmer prefrontal cortex hjernebarkområdene som antas å gjenskape sanseopplevelsene. Senere hemmes strukturene i tinninglappen som antas å gjenkalle følelsesladede erindringer; hippocampus og amygdala. Dette er uhyre komplekse prosesser, og denne typen målinger er indirekte. Man måler endringer i blodstrøm som skyldes nevronal aktivitet, ikke aktiviteten selv, sier Storm.

Anbefalte artikler