Avslutning
Ved blant annet Ullevål universitetssykehus (1) har man erfaringer fra en egen palliativ enhet for kreftpasienter, men ikke som en del av en kirurgisk avdeling, slik som hos oss. Ved å lokalisere sengene til Kirurgisk avdeling kan behandlende kirurg fortsatt ha god kontakt med pasienten som pasientansvarlig lege, samtidig som kompetanse fra Kreftavdelingen bringes inn.
Sengeplassene for pasienter i palliativ fase ble opprettet som et samarbeid mellom to separate avdelinger, Kirurgisk avdeling og Kreftavdelingen. Vi er fornøyd med dette samarbeidet og ordningen er positivt vurdert av personalet, men ansvarsfordelingen mellom pasientansvarlig lege (kirurg) og behandlende lege fra Kreftavdelingen er fremdeles ikke fullgodt avklart.
Kapasiteten ved enheten har ikke vært fullt utnyttet. Kun 10 % av innlagte pasienter med kreftdiagnoser ved gastroenterologisk post ble henvist til de reserverte sengeplassene for pasienter under palliativ behandling. Kreftavdelingen mener at dette utgjør ca. halvparten av de pasientene som kunne ha behov for og glede av dette tilbudet. Dette kan skyldes at ordningen er i en startfase, men det kan også representere en noe restriktiv holdning blant kirurger til å henvise pasientene.
Med den gode kontinuitet i pasientbehandlingen, mer tid til pasientene og færre personer som er involvert gir vi våre pasienter en sikrere oppfølging når det gjelder symptomlindring og livskvalitet. Dette tror vi også resulterer i kortere opphold i avdelingen.
Det er viktig med kontinuitet i oppfølgingen fra Kreftavdelingen etter at pasientene skrives ut. Mange undersøkelser viser at primærhelsetjenesten ofte ikke er nok rustet for å takle utfordringene med denne pasientgruppen og at det er for dårlig kontakt mellom sykehus og den hjemmebaserte omsorgen (1). I vår modell føler pasientene seg tryggere etter hjemreise når de vet at de i den videre oppfølging treffer det samme teamet fra Kreftavdelingen som de var i kontakt med under oppholdet.
Det er anbefalt at sykehjem i større grad bør inkluderes i tilbudet til pasienter i palliativ fase (2). Det er etablert slike tilbud i Oslo ved Rødvedt sykehjem (3) og i Trondheim ved Havstein sykehjem (4). I vårt prosjekt valgte vi å etablere fast kontakt med Hospice Stabekk hvor sykehuset hadde en aktiv del i planleggingen og utformingen. Det ble etablert en formell samarbeidsavtale forankret i lov om spesialisthelsetjenesten. Samarbeidet baseres på et ukentlig møte på hospiceet mellom lege, sykepleier og sosialkonsulenter fra Kreftavdelingen og lege og annet helsepersonell fra Hospice Stabekk. Det er etter hvert utarbeidet gode rutiner for henvisning og overføring av pasienter.
Etter etablering av slike tilbud på sykehjem kan flere pasienter utskrives fra sykehuset. Det ligger en åpenbar økonomisk gevinst i dette, siden en sykehjemsplass til en pasient som trenger palliativ behandling koster omkring en tredel av en sykehusplass (4). Man vil altså kunne spare ressurser samtidig som tilbudet blir bedre (5).
Vi får gode tilbakemeldinger både fra pasienter og pårørende vedrørende behandling og omsorg. Leger og helsepersonalet for øvrig opplever å få brukt sin kompetanse på en mer tilfredsstillende måte. Erfaringene med særlige sengeplasser forbeholdt pasienter i palliativ fase i en gastrokirurgisk post er så gode at vi velger å fortsette med dette tilbudet til våre kreftpasienter.