Leger må tilbake i lederstillingene

Cecilie Bakken Om forfatteren
Artikkel

– Jeg tror det er vesentlig at leger går tilbake i lederstillinger på alle nivåer i helsevesenet. Hvis vi ikke gjør det, gir vi fra oss innflytelse over egen arbeidstilværelse, mener Hege Gjessing.

– Anestesifaget er som å seile på åpen sjø, du vet aldri hva som møter deg, sier Hege Gjessing. Foto Cecilie Bakken

Gjessing er nyvalgt medlem i sentralstyret, og tar samtidig plass på lederkontoret til Yngre legers forening (Ylf).

– Jeg er redd for at det forsvinner inspirasjon og dyktige medarbeidere hvis legene mister innflytelse på egen arbeidshverdag. Det er lett å føle at en bare er en brikke i et stort spill. Det skjer hele tiden endringer, og det er vanskelig å forstå nødvendigheten av endringene hvis en ikke er aktivt med i prosessene, sier hun.

Det nye sentralstyremedlemmet tror samtidig at mange ledere føler seg presset mellom økonomi på den ene siden og det faglige på den andre, og at dette kan ta bort noe av gleden ved å jobbe med sykehusledelse. Legen, som kommer til Legenes hus fra gruppe 1-tjeneste ved Rikshospitalet, mener det er et viktig mål for Legeforeningen å ha høy troverdighet blant egne medlemmer.

– For å få troverdighet må det kommuniseres tydelig og klart, og for å kunne kommunisere klart må vi ha gode interne diskusjoner og fruktbart samarbeid. Jeg tror fremdeles vi har mye å hente ut her, sier hun.

Gjessing tror mange av medlemmene synes det er vanskelig å få oversikt over hva Legeforeningen arbeider med, både innen forhandlinger og helsepolitikk. – Man får mer engasjement når man er kjent med sakene, sier hun.

Gjessing mener vi må ta innover oss at vi lever i en tid med veldig rask samfunnsutvikling. Samtidig understreker hun at det er en fantastisk kompetanse samlet i Legenes hus, med mange dedikerte mennesker som gjør en veldig god jobb.

Funksjonsfordeling

Gjessing har inntil nå vært i spesialisering i anestesi. Men hun begynte ikke direkte med dette etter at hun var ferdig med turnustjenesten. Hun prøvde litt forskjellig og var usikker på hva hun egentlig ville. Etter et halvt år som kommunelege 2 på Lurøy, prøvde hun radiologi. Oslo-legen tok deretter diplom ved Liverpool School of Tropical Medicine og ble da naturlig nok interessert i infeksjonssykdommer.

– På det tidspunktet sto det mellom det og anestesi. Jeg synes jeg manglet en del på takling av akutte situasjoner, og tenkte at jeg i hvert fall burde ha noe anestesi. Etter å ha holdt på med det en stund oppdaget jeg at jeg hadde det veldig bra på jobb. Det er et variert fag med god blanding av rutiner og uventede situasjoner, sier hun.

Gjessing ser funksjonsfordeling som en viktig utfordring i spesialiteten sin.

– Spesielt tenker jeg på fordelingen i forhold til akutt kirurgisk og obstetrisk beredskap. Det vil påvirke det fremtidige behovet for spesialister i anestesiologi og breddekompetansen til den enkelte anestesilege, sier hun.

Hun mener vurderingene rundt hvilke oppgaver anestesilegen skal løse, ikke alltid er like godt funderte.

– Vi blir kontaktet for stort og smått fordi vi ofte er hyggelige og velvillige, men det er nok ikke alltid like god ressursbruk, sier hun.

Selv om sentralstyremedlemmet gleder seg til å være på heltid i Legenes hus de neste to årene og er spent på de nye arbeidsoppgavene, tenker hun innimellom at det er trist å være borte fra faget sitt.

– Det er klart at jeg trives i sykehusmiljøet, men å gjøre begge deler samtidig hadde blitt halvveis. Og så må jeg innrømme at jeg liker at jeg nå kan sove mellom klokken 2 og 7 de aller fleste netter, smiler hun.

Ble overtalt

Gjessing hevder hun nærmest ble snakket rundt, da de manglet foretakstillitsvalgt på Akershus universitetssykehus i 2005.

– En av mine gode kolleger er åpenbart en dyktig forhandler og trykket på de rette knappene. Jeg var lykkelig utvitende om slikt arbeid den gangen, men han ga meg tro på at jeg kunne gjøre en god jobb. Jeg tok vervet, og er ham evig takknemlig, sier hun.

Så gikk det slag i slag, som landsstyrerepresentant for Akershus legeforening og deretter styremedlem i Yngre legers forening. Nå er hun altså blitt leder for yrkesforeningen og sentralstyremedlem.

Hun har ellers god oversikt over byens kulturelle tilbud. Både filmer, bøker og musikk tar opp plass hjemme hos henne, og kafeer har tjent gode penger på alle hennes besøk. Hun er også glad i trening, og jogger mye. Raskt spretter legen i henne igjen opp:

– Det er veldig viktig å trene – alle burde trene. Ikke bare for å unngå livsstilssykdommer, men fordi det er mentalt avslappende og det frisetter energi som vi trenger for å bevare gleden i arbeidshverdager som ofte er preget av alvor, sier sentralstyremedlemmet.

Gjessing har også Italia på fritidslisten sin. – Jeg har vært der flere ganger. Det er et fantastisk land med et vakkert språk som jeg nå har fått lyst til å lære meg. Denne høsten har jeg meldt meg på trinn2-kurs og håper at jeg får tid til å følge det opp, sier hun og gjør seg klar til å pugge «ciao» og «grazie» innimellom lesing av dokumenter til sentralstyremøtene.

I Tidsskriftetene nr. 17 – 21/2007 vil vi under vignetten Sentralstyret presentere det nye sentralstyret som tiltrådte 1. september.

Anbefalte artikler