Best praksis
Tiltak som bygger på modellen med individuell plassering og bistand kan også vise til ulike resultater hva gjelder effekt. En studie viser sågar at det er sammenheng mellom hvor tett opptil prinsippene for modellen man jobber og i hvilken grad man lykkes med å formidle personer til ordinær jobb (4). Man har forsøkt å identifisere kjennetegn ved tiltak av typen «Arbeid med bistand» med høy grad av formidling til ordinær jobb. Studier har vist at det er sammenheng mellom den vekt man legger på brukernes ønsker og graden av formidling til ordinært arbeid (12, 13). Dette kan skyldes at vektlegging av ønsker og interesser stimulerer den yrkeshemmedes motivasjon, noe som kan være viktig for at vedkommende skal kunne eksponere seg for utfordringene i en ordinær jobb.
De som kommer raskest i gang med vurderinger av den yrkeshemmedes arbeidsevne og motivasjon, har størst sannsynlighet for å lykkes. Slike tiltak synes å være kjennetegnet av rask saksbehandling fra henvisende instans, noe som støttes i en norsk undersøkelse (9). En studie av Gowdy og medarbeidere antyder at jo tidligere i prosessen en person blir informert om muligheter for jobb og jo hyppigere dette er et tema i prosessen, desto mer interesse for å søke arbeid ble registrert (12).
I flere studier er det pekt på at sterkt individualisert jobbistand og vekt på tilpasning av arbeidets krav og individuelle forutsetninger gir gode formidlingstall (12, 13). Individuelle løsninger når det gjelder tiltakets varighet kan være viktig for å lykkes, da personer med psykiske lidelser i større grad enn andre synes å ha nytte av å være lenge i tiltak (9). Det finnes også studier som viser at tiltak med høy grad av formidling var kjennetegnet av hyppig kontakt med de yrkeshemmede etter at de var kommet i jobb (12, 14). Fleksibilitet til å tilpasse hyppighet av veiledning og oppfølging avhengig av individuelle behov synes med andre ord å være viktig.
Studier av tiltaket «Arbeid med bistand» antyder at tiltaksansattes helse- og sosialfaglige bakgrunn kan skape en tilbøyelighet til en type klientorientering som kan slå negativt ut når det gjelder å få de yrkeshemmede raskt i jobb, mens gode kontakter med ordinære arbeidsplasser hos de tiltaksansatte har positiv effekt (10). Ved attføringstiltakene der det er høy grad formidling til ordinær jobb synes det dessuten å være en mer positiv holdning til åpenhet om den yrkeshemmedes psykiske plager overfor arbeidsgiveren enn i tiltak med lavere grad av formidling (14, 15). Det var også større åpenhet for at jobbkonsulenten kunne være med på intervjuet.
En studie av Gowdy og medarbeidere viser at der det var stor grad av samarbeid og integrasjon mellom tiltak og psykisk helsevern, hadde man bedre resultater når det gjaldt formidling til ordinær jobb enn tiltak der det ble lagt mindre vekt på dette (15). Der det var høye formidlingstall, ble det jevnlig arrangert møter mellom veiledere i tiltaket og behandlere/terapeuter fra psykisk helsevern. Flere andre studier støtter dette funnet (12, 13).