Klokt om medisinsk utdanning

Per Brodal Om forfatteren
Artikkel

Calman, KC.

Medical education

Past, present and future. Handing on learning. 543, ill. Philadelphia, PA: Churchill Livingstone Elsevier, 2006. Pris GBP 28

ISBN 978-0-443-07473-8

Sir Kenneth Calman er ingen hvemsomhelst innen medisinsk utdanning. Fra en start som kirurg og etter hvert professor i onkologi, ble han professor i medisinsk utdanning og etablerte en forskningsenhet for medisinsk utdanning i Glasgow. Hans videre karriere omfatter blant annet stillingen som «Chief Medical Officer» i England og leder for WHOs eksekutivkomité. Hans publikasjonsliste forteller om et uvanlig bredt engasjement – fra onkologi, folkehelse og medisinsk utdanning til kunst, humor og humanistisk medisin.

I introduksjonskapitlet presenterer forfatteren hensikten med boken og viser sitt ståsted: «It is essential that the roles are clear before the educational implications are developed (…) The doctor has roles as educator, advocate and agent for change. He or she is a teacher, a mentor, advisor and friend.» Han introduserer også viktige temaer som følges gjennom hele boken, slik som medisinens fundamentale verdier, profesjonsbegrepet, samarbeid med andre profesjoner samt behovet for at medisinen ikke lukker seg mot omverdenen. Legens ansvar for å få til endring blir sterkt fremhevet. I de neste kapitlene blir disse temaene sett i relasjon til ulike historiske faser – fra det gamle Kina til i dag. Fremstillingen er ispedd rikelig med sitater fra historiske kilder, noe som gjør den levende og gir førstehånds inntrykk av hvordan de ledende personene tenkte. Siste del – «the present» – tar opp igjen hovedtemaene og diskuterer blant annet hva som ligger i begreper som profesjonalisme og kompetanse. I tillegg diskuteres studieplaner, eksamen og læringsmetoder i et bredt perspektiv.

Boken er lang – selv om behandlingen av hver enkelt historisk periode må bli ganske kort. Til en viss grad domineres fremstillingen fra de siste århundrene av britiske forhold, med nokså grundig gjennomgang av tallrike kommisjoners konklusjoner om status og fremtid for medisinsk utdanning i Storbritannia. Noen vil kanskje synes det kan bli for mye gjentakelser og utbroderinger av samme tema. Boken egner seg neppe for å leses i ett strekk.

Likevel er for meg innvendingene uvesentlige. De oppveies fullt ut av at man gjennom hele beretningen hører forfatterens røst i veloverveide vurderinger og kommentarer til historiens gang. Hans brede og humanistiske syn på medisinen farger hele fremstillingen, uten å bli polemiserende eller ensidig. «Handing on learning» som et imperativ – formuleringen stammer fra den hippokratiske ed – går som en rød tråd gjennom hele boken. Den anbefales til alle med interesse for sammenhengen mellom hvilken utdanning vi gir våre studenter og det vi som profesjon tilbyr befolkningen.

Anbefalte artikler