Første og annen oppfølging
Ved første oppfølging, ett år etter inntak til behandling, var fem personer døde (6,7 %). 63 klienter av de 70 gjenlevende (90 %) ble intervjuet. Ved andre oppfølging, to år etter inntak til behandling, var ingen flere av klientene døde, og 66 klienter ble intervjuet (94 %).
Tre av fem døde tilhørte MARS (enhet for primært HIV-smittede og livstruende somatiske sykdommer). Klientene ved MARS døde av henholdsvis overdose, selvmord og leversvikt. De to andre døde av kreft og drukning. Alle var i behandling da de døde.
Klienter som hadde vært ute av tiltakene i mer enn tre måneder, ble etter våre kriterier klassifisert som «frafallsklienter». Definert ut fra disse kriteriene falt 24 av 70 fra under observasjonstiden (34 %). Imidlertid regner MAR det som en del av behandlingen i perioder å «permittere» klienter med en negativ utvikling, for eventuelt å ta de inn igjen på et senere tidspunkt.
Ifølge ASI-indeksen i EuropASI ved inntak og ett og to år etter inntak, var det en signifikant bedring i klientenes økonomi etter ett år, men ingen endring fra ett til to år. Ved begge oppfølgingstidspunktene var få i arbeid, henholdsvis sju og seks klienter. Andelen uførepensjonerte var relativt stabil på rundt 40 % ved alle tre tidspunkter. Videre var det ifølge ASI-indeksen en signifikant nedgang i bruk av illegale rusmidler etter ett år og to år (p < 0,01). Den samme utviklingen fant sted for kriminalitet. Det var ingen betydelige endringer i somatisk helse ved noen av tidspunktene. For psykisk helse var det ingen endring mellom inntakstidspunkt og ett år etter, men en økning av psykiske problemer fra ett til to år etter inntak (p < 0,01). På SCL-25 var det ingen endringer i forhold til angst og depresjon mellom inntak og ett år etter, men en signifikant økning i depresjon fra ett år til to år etter inntak (p < 0,05).
Endringer i bruk av rusmidler fremgår av figur 1. Hovedrusmidlet til alle klientene da de begynte i metadonbehandling var heroin. Ved begge oppfølgingene var det omtrent 40 % av klientene som i løpet av den siste måneden hadde brukt heroin i en eller flere dager (fig 1). En firedel hadde brukt amfetamin i løpet av siste måned før de begynte i behandling, og det var ingen store endringer ved noen av oppfølgingene. Alle klientene hadde brukt sprøyter før de begynte i behandling. Ved begge oppfølgingene hadde omtrent halvparten brukt sprøyter en eller flere ganger i løpet av den siste måneden. Ved første oppfølging var det 32 % av disse som hadde brukt sprøyter mellom en og ti dager, mens det tilsvarende tallet ved annen oppfølging var 26 %.
Omtrent en tredel av klientene brukte andre opiater ved inntak til behandlingen. Her stabiliserte bruken seg rundt 10 % ved begge oppfølgingstidspunktene. Bruken av benzodiazepiner gikk noe ned fra inntakstidspunktet til første oppfølging, fra 64 % til 52 %, men ved annen oppfølging var bruken i løpet av siste måned igjen som ved inntak.
Omtrent halvparten av klientene brukte cannabis ved inntakstidspunktet. Ved første oppfølging ble bruken redusert med 12 % i løpet av den siste måneden, mens det ved annen oppfølging hadde funnet sted en økning tilbake til det opprinnelige nivå. I forhold til alkoholmisbruk var det ingen betydelige endringer på noen av tidspunktene.
12 kvinner (41 %) prostituerte seg det siste halvåret før inntak til metadonbehandlingen, mot to kvinner det siste halvåret før begge oppfølgingene.