Praktverk om norsk hjertemedisin

Jan C. Frich Om forfatteren
Artikkel

Forfang, K

Rasmussen, K

Det norske hjerte

Norsk hjertemedisins historie. 412 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2007. Pris NOK 499

ISBN 978-82-15-00891-2

I 2003 foreslo Svend Aakhus, daværende formann i Norsk Cardiologisk Selskap, at man skulle lage et samlet historisk fremstilling av norsk hjertemedisin. Kolbjørn Forfang og Knut Rasmussen, begge nestorer innen norsk kardiologi, fikk redaktøroppdraget. Dette tospannet har, sammen med 42 andre bidragsytere, skapt et praktverk om norsk hjertemedisins historie. Redaktørene har valgt å konsentrere seg om den faglige utviklingen av norsk hjertemedisin i perioden 1945 – 2005. De 31 kapitlene er inndelt i fem seksjoner: den generelle utvikling, diagnostisk revolusjon, terapeutisk revolusjon, norske forskningsbidrag, og hjertemedisinens administrasjon og organisering. Bidragene omhandler i all hovedsak sykehusbasert hjertemedisin, hjertekirurgi og kardiologisk forskning. Kardiologi i allmennpraksis, samfunnsmedisinske tiltak og helseopplysningskampanjer, samt rehabilitering av hjertepasienter er emner som ikke er dekket. Boken er rikt illustrert, språket er klart og presist, og layouten er god.

Det gis et interessant bilde av organisatoriske og helsepolitiske utfordringer i faget, og det blir dokumentert hvordan enkeltaktører og nettverk har vært formgivende på fagfeltet. Boken byr dessuten på analyser av interne spenninger, bl.a. knyttet til spørsmål om hvem, hva, hvor i forhold til nye intervensjonsmetoder. Teknologiske nyvinningene er en fellesnevner for mange kapitler, og begreper som «triumf», «eventyr», og «revolusjon» brukes for å karakterisere den faglige utviklingen. En faghistoriker ville sannsynligvis ha skrevet en ganske annerledes bok. Det norske hjerte har imidlertid helt spesielle kvaliteter nettopp fordi den er skrevet fra innsiden – av personer som har vært med på å skape og forme den historiske utviklingen. Leseren møter forfattere som har en unik nærhet til det kildematerialet. Den fornemme «10 på topp»-listen i kapittel 26 vitner om at norsk hjertemedisin har mye å være stolt over. Norske miljøer har vært ledende innen kardial ultralyddiagnostikk med dopplerteknikk. Norske forskere har publisert viktige epidemiologi bidrag og har ledet avgjørende medikamentelle studier av betablokkere, ACE-hemmere og statiner.

Den teknologiske utviklingen er viet mye plass. Rune Wiseths ord i kapittel 2 kan derfor leses som en betimelig påminnelse om at hjertepasientens funksjonsnivå og liv er utgangspunktet for faget: «Begreper som «organtekniker» og «teknisk kardiolog» har dårlig klang blant norske hjertemedisinere. Ingen skal fritas for helhetlig tenkning rundt den enkelte pasient, uansett på hvilket nivå i helsevesenet diagnostikk og behandling foregår.» Medisinen er ofte preget av handling, men kloke og riktige valg krever mer enn god orienteringssans – de krever kart som viser hvor man kommer fra. Det norske hjerte representerer et slikt kart, ikke bare for norske hjertemedisinere, men også for leger flest og andre med interesse for hjertesykdommer og medisinsk historie.

Anbefalte artikler