For mye av det gode?

Inger Helene Vandvik Om forfatteren
Artikkel

Sverdrup, TC

Nervik, S.

Ediths glasslott

24 min. DVD og undervisningshefte. Oslo: Norsk filminstitutt, 2005. Pris NOK 179

Arbeidet med denne DVD-en og heftet er støttet av Utdanningsdirektoratet og Den kulturelle skolesekken. DVD-en har to deler. Først kommer filmen om Ediths Glasslott med norsk tale og engelsk tekst (24 minutter). Her er utgangspunktet en om lag åtte år gammel gutt som er på klassebesøk på aldershjemmet. Ved at han ved et uhell knuser et glass får han kontakt med Edith, en barnløs enke. Hun har et «hemmelig» slott i et gammelt drivhus. Her hegner hun om minnet til sin avdøde mann som var glassblåser. Nå dyrker hun tulipaner til hans grav og verner om glassurnen som mannen laget. Den skal brukes til hennes aske når hun er død. Hun viser gutten videoopptak av ektefellen som død, før hun noe senere dør på aldershjemmet.

Del to av DVD-en heter «Bakom Ediths glasslott» (19 minutter). Den omhandler begrepene og prosessen bak produksjonen av filmen; fra idé og filmopptak til musikk, klipp og etterarbeid. Dette er filmkunnskap til bruk i skolen og den er godt beskrevet i det vedlagte heftet (28 sider). Bakerst i heftet er det tre sider med spørsmål og forslag til diskusjonsoppgaver. Første tema gjelder tap og sorg. For eksempel: Har noen av dere sett et dødt menneske? Hvordan reagerte dere? Hvordan synes dere foreldre skal oppføre seg når det skjer triste ting rundt dere? De to siste sidene har spørsmål knyttet til praktiske oppgaver vedrørende det å lage en film: Skriv en synopsis som egner seg som film. Hva er viktig når man skal finne skuespillere, hva ligger i begrepene audition, regissør, script, scenografi, etc.?

Det har tatt fire år å lage DVD-en og heftet. Målsettingen er at opplegget skal kunne anvendes som ledd i skoleundervisningen. Produsenten har ønsket at denne dokumentaren skulle være rettet mot filmkunnskap og samtaler med barn om vanskelige temaer som sorg og tap. Det er imidlertid ikke angitt noe om hvilke klassetrinn dette vil passe for. Hovedpersonen er bare åtte år, men oppgaver og materiale egner seg nok pedagogisk bedre for større barn.

Hva angår det tekniske, skuespillernes prestasjoner og musikken som følger temaene, er denne filmen godt laget. Jeg spør likevel hvorfor man har valgt å kombinere så mange alvorlige og eksistensielle temaer i en film som primært skal rette seg mot klasseundervisning om filmkunnskap. Barn i 8 – 9 års alder begynner å fatte at døden er noe endelig som kan angå dem selv og ikke bare foreldre og andre nærstående. Eivind har mistet sin mormor. Dette har tydeligvis aldri vært snakket om, han har aldri vært på graven hennes. Sykepleieren som formidler til Eivind at Edith er død, forteller at hun sovnet. Dette er et begrep vi vet at vi ikke skal benytte når vi snakker med barn og unge om døden, det kan skape angst og innsovningsproblemer.

I filmen ser man aldri noen foreldre eller andre støttepersoner enn Edith. Hun svarer for så vidt greit på Eivinds spørsmål, men dette er ikke nok til at jeg kan si at man kan anbefale denne filmen brukt i klassesammenheng. Hvis voksne skal vise denne filmen for barn og unge, må de også være tilgjengelig for dem for å kunne fange opp barnas og de unges personlige opplevelser og reaksjoner. Jeg synes diskusjonsoppgavene om temaet tap og sorg er alt for generelle og dyptpløyende til at de passer i en «skolesekk». Men denne DVD-filmen kan være godt egnet for bruk i sorggrupper for barn som har mistet pårørende. Tekster og forklaringer i fordypningsheftet er greie og tydelige. Det er derfor noe uheldig at denne kunnskapen blir knyttet opp til så følelsesladede og personlige temaer som barns opplevelser om tap og sorg.

Det kan være nyttig at leger kjenner til Ediths glasslott – for eventuelt å kunne bruke filmen i egnet forum, men også fordi materialet brukt ukritisk, vil kunne fremkalle reaksjoner hos sårbare barn og unge som vil kunne trenge støtte og hjelp for å bearbeide reaksjonene.

Anbefalte artikler