Diskusjon
Pilotstudien ble gjennomført etter planen og uten større praktiske problemer. Registreringsrutinene fungerte, og erfaringene gir grunnlag for å utvikle Vakttårnprosjektet til et nasjonalt representativt nivå. Utvalget av legevakter i pilotstudien var strategisk valgt, og selv om et stort innbyggertall gir stabile resultater selv for en fireukersperiode, vet vi ikke hvor representative våre legevakter er i forhold til landet for øvrig. Vi vil derfor legge mindre vekt på absoluttnivåene for henvendelser og tiltak, men heller understreke de store forskjellene som er avdekket mellom de tre legevaktene. Like fullt er dette sannsynligvis den største og mest systematiske undersøkelse som er gjort av legevakthenvendelser i Norge.
Resultatene tyder på at legevaktaktiviteten i Norge er veldig forskjellig fra kommune til kommune, og at befolkningens bruk av og kommunenes planleggingsbehov for legevakttjenesten varierer uavhengig av oppståtte medisinske behov i streng forstand, noe som må antas å være ganske likt i et land som Norge. Stor variasjon i rater for henvendelser på dagtid kan skyldes dårligere tilgjengelighet til fastlegene i noen kommuner enn i andre. En registreringsstudie fra 2004 ved Skien om legevaktsøkning og fastlegeordningen (4) viste at dårlig tilgjengelighet ved legekontorer i hovedsak skyldes ulikheter i telefontilgjengelighet og ulik kapasitet til å ta imot øyeblikkelig hjelp, samt ulik grad av serviceinnstilling ved legekontorene. Fastlegens tilgjengelighet er ikke undersøkt i denne studien, men kan være en mulig årsak til den høye henvendelsesraten i Nordhordland. Registreringsstudien om fastlegeordningen og legevakt i Bergen fra 2004 (5) viste at tre firedeler av dem som oppsøkte legevakten i Bergen, ikke hadde forsøkt å kontakte fastlegen først, og av dem som hadde henvendt seg til fastlegen var det bare 8 % som fikk time samme dag.
En mulig forklaring på at flesteparten i Nordhordland kontaktet legevakten per telefon kan være at legevakten har vært tydelig i informasjonen til innbyggerne. Ledelsen og de ansatte har «oppdradd» befolkningen til å kontakte legevakten per telefon og vært konsekvente med denne rutinen. Legevaktsentralen i Nes har ikke har lege til stede på dagtid på hverdager, men lege i vaktberedskap på legekontor. Det kan være en forklaring på at innbyggerne i Nes også tok kontakt med legevakten per telefon.
Det var stor variasjon i andel gitte sykepleierråd ved de tre legevaktene. Grunnen til at Tromsø hadde lavest andel sykepleierråd kan være flere. Men 72 % av pasientene som henvendte seg til Tromsø legevakt, kom direkte til legevakten uten å ringe først, og det vil ofte være lettere å gi pasientene tilbud om legekonsultasjon når de først står i legevaktlokalet. En annen mulig forklaring på lavest andel sykepleierrådgivning i Tromsø kunne være at de hadde en langt høyere rate for gul og rød hastegrad enn de to andre legevaktene. I henhold til Medisinsk indeks skal sykepleier ikke gi råd som endelig tiltak ved gul og rød hastegrad.
Den lave sykebesøksandelen og utrykning ved lege og ambulanse i de tre legevaktene skyldes i denne studien ikke bare etablering av interkommunal ordning da andelen sykebesøk og utrykning lege og ambulanse også var lav ved de kommunale legevaktene.
Det er stort behov for legevaktepidemiologiske data i Norge, men mangel på et nasjonalt system som overvåker relevante aktivitetsdata. Utvikling av et system for innhenting av data fra et stort representativt utvalg er sannsynligvis det eneste som kan gjennomføres med tilstrekkelig kvalitet og validitet per i dag. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har sett det som sin oppgave å etablere et slikt monitoreringssystem, og basert på erfaringene fra pilotstudien gjennomfører vi et fullskalaprosjekt fra 2007.