Legers behov for en seniorpolitikk
Noen leger er friske og i full vigør et helt yrkesliv frem til pensjonsalder, mens andre strever med større eller mindre helsesvikt. De fleste overleger har høye faglige ambisjoner for seg selv og avdelingene, de bryr seg om sine pasienter og strekker seg ofte langt utover forventet arbeidstid og engasjement. Men leger erfarer i stadig større grad at de ikke makter å holde tritt i forhold til kravene om stadig flere pasienter på stadig kortere tid uten flere folk til å gjøre jobben. Noen begynner å bli slitne allerede før de fyller 50 år. For enkelte går det på helsen og familien løs. Overleger bør få kjenne at deres kompetanse er videreformidlet til neste generasjon, at deres erfaringer ikke forsvinner med dem selv. Erfarne leger skulle få møte pensjonsalderen med en følelse av at ringen er sluttet.
Skal en ordning med personlige hjemler kunne fungere optimalt, må det være en forutsigbarhet i ordningen i den forstand at overlegene kanskje så tidlig som i slutten av 40-årene kan legge planer sammen med sin arbeidsgiver, for eksempel om forskningsprosjekter eller en grundig gjennomgang av faglige spørsmål innen avdelingens oppgavefelt (2). Andre kan gå inn i en «mesterrolle» overfor «svenner» (yngre leger). Noen vil trenge pedagogisk skolering, for eksempel innenfor universitetene eller i Legeforeningen. Her er det mange muligheter om det settes av tid.
Det vil også være sosiale forhold som kan bety mye for om en overlege skal kunne stå tiden ut i jobben. Noen vil ønske seg ut av nattarbeid og vaktsystem, noen mer ferie eller muligheter for å korte ned arbeidsuken, enten ved kortere arbeidsdager eller ved inneklemte fridager. Mange overleger får midtveis i livet nye omsorgsoppgaver i familien, for eksempel egne foreldre med sviktende helse og behov for mer assistanse fra sine nærmeste. Andre etablerer seg med ny familie i godt voksen alder eller ønsker å bruke mer tid på andre interesser enn legearbeidet.
Det er dyrt for en arbeidsgiver å ha mange pensjonister på avtalefestet pensjon (AFP). En ordning med personlige hjemler vil kunne bli mindre kostbar for sykehusene. Personlige hjemler for overleger vil kunne gjøre det mulig å planlegge et faglig løp hvor seniorene kan gå av med pensjon med løftet hode. Et slikt tiltak tror vi vil falle heldig ut både menneskelig, faglig og økonomisk.