Oversikt over antibiotika, men ikke en veileder

Kjetil K. Melby Om forfatteren
Artikkel

Sköld, O.

Antibiotika och antibiotikaresistens

143 s, tab, ill. Lund: Studentlitteratur, 2006. Pris SEK 190

ISBN 978-91-44-03621-2

Dette er en 140 siders oversikt over antibakterielle midler, deres virkemåte og hvordan resistens overfor midlene oppstår. Forfatteren Ola Sköld er medisinsk mikrobiolog, og han har virket som professor i mikrobiologi ved Universitetet i Uppsala siden 1970.

Stoffet er inndelt i 11 kapitler. Det første er en innledning med historikken bak utviklingen av antibakterielle midler, også i evolusjonsperspektiv. De følgende ti relativt korte og oversiktlige kapitler gir beskrivelser av de ulike midlenes virkningsmekanisme, genetisk styring av denne og hvordan mikrober utvikler resistens.

Fremstillingen tar leseren gjennom den historiske utviklingen av antibiotika, for deretter å belyse og kommentere dagens forbruk av antibiotika. Så følger en omtale av ulike grupper av antibakterielle midler. Mye plass er viet sulfonamider og trimetoprim. Penicilliner, kefalosporiner, monobaktamer og glykopeptider er gitt behørig omtale. Aktuelle midler er tatt med, også de som brukes lite i Norge. Litt påfallende er det at proteinsyntesehemmere som aminoglykosider omtales i eget kapittel. Dette etterfølges av et nytt kapittel om proteinsyntesehemmende antibiotika. Aminoglykosidene er svært sentrale antibakterielle midler som godt kan vies god plass, men kunne vel ha vært en del av det samme kapitlet.

Preparatgruppen kinoloner omtales greit og konsist og resistensutvikling omtales på behørig vis. Antibiotika som ikke hører hjemme i nevnte antibiotikafamilier, er omtalt i et eget samlekapittel. Utvalget er relevant.

Et mer generelt kapittel om mekanismer for spredning av antibiotikaresistensgener mellom bakterier er også med, men helt mot slutten. Å skrive dette på en enkel og samtidig presis måte i forhold til et så vidt komplekst stoff er en kunst. Det har forfatteren lyktes med. Plasseringen er imidlertid overraskende. Ved plassering rett etter den historiske innledningen kunne leseren ha blitt orientert om aktuelle mekanismer før man leste om de enkelte stoffene. Nå er dette kapitlet mer støttelesing. For lesere som er kjent med dette stoffet, er den gitte plasseringen velvalgt.

Avslutningsvis er det et kapittel om hvoran vi skal vurdere og eventuelt mestre og overvinne problemet antibiotikaresistens. Dette er nyttige refleksjoner for dagens medisin.

Boken er ikke en «antibiotikaveileder» med anbefalinger om valg og bruk av antibiotika ved ulike infeksjoner. For daglig praksis vil den derfor ikke bringe informasjon av betydning for enkeltpasienten. Som en generell orientering for leger og andre interesserte om samspillet mellom mennesket, legemidlet og mikroben og hvorledes vi muligvis skal kunne sikre legemidlenes bruksområder i fremtiden, er den meget nyttig. Den er lettlest og greit illustrert og anbefales generelt, men kanskje spesielt til infeksjonsinteresserte leger, farmasøyter, veterinærer og andre i fagfeltet.

Anbefalte artikler