Noe nytt om forholdet mellom jobb og familie?

Stein Knardahl Om forfatteren
Artikkel

Roness, A

Matthiesen, SB

I klem eller balanse?

Om arbeid, stress og familieliv. 332 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2006. Pris NOK 349

ISBN 82-450-0325-5

Man kan undre seg over behovet for en slik bok. Lange arbeidsdager var langt vanligere før. Norge hadde tidligere mange flere sjøfolk som var hjemmefra måneder om gangen. Skiftarbeid har vi hatt siden den industrielle revolusjon. Det er heller ikke nytt at de fleste voksne kvinner har lønnet arbeid.

Men massemedienes opptatthet av «tidsklemma» og liknende tabloiduttrykk indikerer at forholdet mellom jobb og familie er vanskelig. Dreier dette seg om problemer som aggraveres eller er det ny kunnskap som helsepersonell bør ha? Den raske teknologiske utviklingen siden 1980-årene, særlig innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), endrer mange arbeidsoppgaver. Flere kvinner går inn i krevende og interessante jobber. Dessuten endres våre verdisystemer med stor massemediepåvirkning og økonomisk rikdom. Det synes derfor helt på sin plass å lære mer om samspillet mellom jobb og familieliv.

Redaktørene har samlet 25 fagpersoner, som har behandlet ulike aspekter av forholdet mellom jobb og familie. På mange felter er det gode oversikter. Utviklingstrekk i arbeidslivet presenteres på en nokså overfladisk måte i et kort kapittel, og det er en oversikt over demografiske data om familieliv. Arbeidsnarkomani, «utbrenthet», virkninger av arbeidskonflikter og samlivsproblemer omtales. Del 2 tar for seg ulike typer arbeid under spesielle forhold, som IKT-bransjen, sjømanns- og nordsjøarbeiderfamilien, den militære familien, legefamilien, prestefamilien, misjonærfamilien. Også innvandrerfamilien og pendlerfamilien er omtalt. Del 3 består av kapitler om tiltak for den enkelte, arbeidsgiver og samfunnet.

Dette blir presentert som en fagbok. Denne anmelder synes at kapitlene er nokså ujevne. Mange er en presentasjon av egne synsvinkler og erfaringer, og noe virker nokså selvinnlysende. Andre kapitler gir oversikt over norsk og internasjonal kunnskapsstatus.

Det er 23 kapitler og ett etterord. Hvert kapittel har referanseliste. Men man burde forvente mer stoff om den internasjonale forskningsfronten. En metaanalyse publisert i 2005 omfattet 61 undersøkelser (1). Nesten ingen av disse finnes i referanselistene.

Et kapittel om den militære familien gir en kortfattet problematisering av årsaksdiagnoser under omtalen av posttraumatiske stressyndromer. I et annet kapittel om «utbrenthet» mangler en slik kritisk diskusjon om at denne merkelappen faktisk impliserer årsak og at dette kan være viktig. Man oppsummerer: «Utbrenthet er per definisjon en form for arbeidsstress og altså knyttet til jobben.» I en fagbok forventer man problematisering av merkelapper. Dessuten forventer man en presentasjon av det som måtte finnes av prospektive undersøkelser som tillater konklusjoner om mulige årsaksfaktorer. Også begrepet «stress» omgås på en lettvint måte, og benyttes både om årsaker (eksponeringer) og virkninger (effekter).

En bok om samspill mellom jobb og familie burde nok hatt med en gjennomgang av hvordan arbeidstidsordning (skiftarbeid) virker inn på familielivet og skaper problemer for mange. Videre er utenlandsopphold for bedriften blitt ganske vanlig, og dette skaper uventede problemer som få håndterer. Sist, men ikke minst – en systematisk diskusjon av verdisystemer savnes. Dette tema berøres riktignok i flere kapitler, men burde vært viet større plass. For et av de store spørsmålene forblir ubesvart: Hva betyr våre forventninger til jobb og til familieliv? En ujevn bok om et viktig tema.

Anbefalte artikler