Genfeil gjør kreftsvulster resistente

Anne Forus Om forfatteren
Artikkel

Kjemoresistens kan skyldes defekt i et protein som forhindrer videre vekst av celler med DNA-skader. Ved individuell målrettet behandling bør slike genfeil sjekkes.

Dette er en av hovedkonklusjonene i Vidar Staalesens avhandling Chemoresistance in breast cancer: alterations in the p53 pathway and integrity of the DNA damage response, som han forsvarte for Ph.D.-graden 16.2. 2007.

De fleste pasienter med brystkreft behandles med kirurgi og kjemoterapi. Noen cellegifter, som doksorubicin og mitomycin, gir DNA-skader som fører til at cellene blir drept eller slutter å dele seg, og dette skjer fordi DNA-skader aktiverer ulike nøkkelproteiner i cellen.

– Vi vet at p53-proteinet må være aktivt for at slike cellegifter skal virke. Likevel ser vi at mange pasienter med virksomt p53 er resistente mot behandlingen. Vi har vist at kreftcellene til disse pasientene kan ha en defekt i proteinet Chk2, som p53 er avhengig av. Defekten skyldes en mutasjon, sier Staalesen.

Han fant også at mange svulster hadde polymorfier i genet som koder for et annet nøkkelprotein, p21, men dette var ikke assosiert med kjemoresistens.

– Polymorfier i p21 er likevel viktige. Vi viste at en spesiell polymorfi var hyppigere hos kvinner med lokalt avansert sykdom, stadium III. Det er første gang man viser at en normalvariasjon i gensekvensen kan ha en effekt på hvilken undergruppe brystkreft pasienten får, sier Staalensen.

Arbeidet er utført ved Haukeland Universitetssjukehus.

Anbefalte artikler