Grunnbok om «dobbeldiagnosebehandling» – nå på norsk

Helge Waal Om forfatteren

Mueser, KT

Noordsy, DL

Drake, RE

Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser

342 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2006. Pris NOK 499

ISBN 82-15-00786-4

Robert Drake og Kim Mueser fra Dartmouth Medical School, New Hampshire, er kjent for omfattende forskning og tallrike artikler om pasienter som både har alvorlige psykiske lidelser og store rusmiddelproblemer. Deres «guide to effective practice» foreligger nå på norsk, tilrettelagt av psykiater Lars Linderoth.

Den er bygd opp rundt forfatternes mantra: All kompetanse skal samles i ett team. Dette skal gi et helhetlig og kontinuerlig tilbud gjennom flere år. Hver av tilstandene skal diagnostiseres og samspillet mellom dem vurderes. Behandlingen skal ta utgangspunkt i pasientens konkrete behov og bygge på sosial læringsteori, psykoedukasjon, kognitiv atferdsterapi, motivasjonsundersøkelser og inndeling av behandlingen i typiske stadier.

Boken bygger på grundig erfaringsbasert kunnskap og formidler håp overfor oppgaver mange møter med oppgitthet og pessimisme. Det kan likevel bli en sovepute å ta budskapet helt bokstavelig. Man kan ha samtidige problemer uten at de er så alvorlige at spesialteam er hensiktmessig. Den er dessuten preget av amerikanske tradisjoner og finansieringsformer, nokså fjernt fra et møysommelig samarbeid mellom kommunale instanser og helseforetak. Kjernen i budskapet setter egentlig et kritisk søkelys på utformingen av norsk helsevesen – hvor ressurser og kompetanse i hovedsak finnes i helseforetakene, mens omsorg og langsiktige oppfølging er lokalisert i kommunene. Det er også ulikheter i lovgivningen, slik Linderoth redegjør for i flere fotnoter.

Noen skjønnhetspletter er irriterende. Teksten henviser ustanselig frem og tilbake mellom kapitlene, og det er en fullstendig overdreven bruk av (forfattergruppens) referanser. Dessuten har forlaget gjort noen uheldige valg. Originalutgaven er utformet med vedlegg av pedagogiske skjemaer og faktaark. I den norske utgaven er nesten alle disse sløyfet, men teksten henviser like fullt stadig til dem. Diazepam har ikke kort, men lang halveringstid. Buspiron beskrives som uten angstdempende virkninger, men anbefales i stigende doseringer ved angst. Begrep fra DSM-IV (misbruk) er anført som ICD-10-diagnose. Medikamentkapitlet bygger i stor grad på anbefalinger uten empirisk dokumentasjon og virker preget av forfatternes praksis.

Likevel bør dette bli en sentral kunnskaps- og inspirasjonskilde for arbeidet med pasienter som rammes dobbelt – av alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet samtidig.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler