Materiale og metode
Den indremedisinske posten har 22 sengeplasser og behandler hovedsakelig pasienter med nyrelidelser eller endokrinologiske sykdommer. I desember 2003 ble det på et personalmøte informert kort om prosjektets målsetting, intervjuer og fremdriftsplan.
Første intervensjon var informasjon om håndhygiene. Etter hvert intervju (januar – februar 2004) ble et informasjonsskriv med retningslinjer for håndhygiene i samsvar med spørsmålene i spørreskjemaet utdelt til den enkelte respondent, som signerte på at skrivet var lest og at retningslinjene ville bli fulgt. Skrivet ble deretter levert tilbake til prosjektlederne. Informasjonsplakater som viste korrekt hånddesinfeksjonsprosedyre, ble hengt opp ved dispenserne i februar 2004. Andre intervensjonstrinn besto i å øke tilgjengeligheten av hånddesinfeksjonsmiddel ved at det i mars 2004 ble plassert ut flere dispensere (økning fra 12 til 32). Plasseringen av disse var på vaktrom, ved buffet, i korridor og ved pasientrommenes inngang og/eller utgang. Firesengsstuene fikk dispensere med sengefeste, på øvrige rom ble dispensere montert på vegg ved hver pasientseng.
Tre registreringer av personalets oppfatning av egen håndhygiene ble gjennomført ved hjelp av individuelle intervjuer basert på et spørreskjema, som ble laget på bakgrunn av Folkehelseinstituttets retningslinjer for håndhygiene (9). To prosjektledere på post utførte intervjuene. Intervjusituasjonen var uformell, og intervjuene ble utført i arbeidstiden. Intervjuerne formidlet at det var viktig med «ærlige» svar, og at 100 % etterlevelse av retningslinjene ikke var forventet. Det ble også informert om at svarene ville bli anonymisert og presentert samlet for posten, slik at den enkeltes svar ikke skulle kunne gjenkjennes. Det første intervjuet (førmåling) ble utført i januar-februar 2004, det andre i mai-august 2004 og det tredje i desember 2004 – januar 2005. Det ble spurt om hvor ofte håndhygiene utføres i ulike situasjoner, på en skala 0 – 10 for hvert spørsmål. Respondentene svarte på det som var relevant for deres arbeidssituasjon, derfor varierer antall svar (n = 15 – 26) på enkelte spørsmål.
Utvalget inkluderte ansatte tilknyttet posten, med stillingsprosent på 50 % eller mer. Deltakelse i studien ble ikke diskutert med de ansatte, slik at alle som var tilgjenglig deltok. 30 respondenter ble intervjuet første gang, andre gang ble 26 intervjuer utført (17 sykepleiere, tre leger, fem hjelpeleiere og en ufaglært). 22 respondenter (15 sykepleiere, to leger, fire hjelpepleiere og en ufaglært) ble intervjuet tredje gang, og 20 av disse deltok på alle tre intervjuene. Årsaker til frafall var ferie, permisjon eller oppsigelse.
Effekten av intervensjonene ble evaluert ved endring i 26 variable skår fra spørreskjemaet ca. to og ni måneder etter at nye dispensere ble tatt i bruk. Data fra disse evalueringene ble analysert i SPSS 13.0 separat og sammenliknet ved paret t-test med skår før intervensjoner. Alle tester var todisig og p < 0,05 ble betraktet som statistisk signifikant. En korreksjon for multippel testing av variabler ble gjort ved at hver estimerte p-verdi ble justert opp med en desimal (f.eks. fra 0,0015 til 0,015). Dette tilsvarer en Bonferroni-justering med ti variabler. Dersom den justerte p-verdien oversteg 1,0, ble den satt til høyeste mulig sannsynlighet, lik 1.
Et supplerende effektmål var endring i forbruk av hånddesinfeksjonsmiddel og håndsåpe. Informasjon om forbruk ble hentet fra innkjøpsdatabasen (enheter levert per måned) og beleggsstatistikk (liggedøgn per måned). Forbrukstallene ble knyttet til belegget påfølgende måned og omregnet til forbruk i liter per 1 000 liggedøgn. Periodene som sammenliknes var 13 måneder før og 13 måneder etter at nye dispensere ble tatt i bruk. Data ble analysert i SPSS 13.0 ved paret t-test.