Kirurgi eller ikke ved lumbalprolaps?

Erlend Hem Om forfatteren
Artikkel

Kirurgisk behandling er kanskje mer effektivt enn konservativ behandling ved isjiassmerter, men de fleste blir bra uten operasjon.

I en prospektiv, randomisert studie fra USA ble 501 pasienter med lumbalprolaps randomisert til enten kirurgisk behandling eller konservativ behandling (1). Gjennomsnittsalderen var 42 år (42 % kvinner). Alle hadde påvist prolaps ved CT eller MR og hadde hatt radikulære smerter og utfall i minst seks uker.

Forskerne fikk uventede problemer, ettersom mange pasienter skiftet gruppe etter randomiseringen. Bare halvparten av dem som ble randomisert til kirurgi ble operert innen tre måneder, og 30 % av dem som ble randomisert til konservativ behandling, ble operert.

For alle pasientene var det klar klinisk bedring etter to år. Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene. Selv om det var en tendens til større bedring i kirurgigruppen, oppsummerer forfatterne at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner.

– Ettersom pasientenes preferanser generelt er en sentral faktor for et vellykket resultat, er det viktig å kartlegge deres forventninger og ønsker. Dermed øker mulighetene for å få en viktig uspesifikk behandlingsmessig effekt i tillegg til den spesifikke effekten av selve behandlingen, sier professor Even Lærum ved Formidlingsenheten, Bevegelsesdivisjonen, Ullevål universitetssykehus.

– De aller fleste som plages med isjiassmerter, sannsynligvis over 90 %, klarer seg med konservativ behandling. Det er fortsatt det beste. Dersom det ikke er svært sterke smerter eller utfall, bør pasientene vente i 8 – 12 uker før man vurderer operasjon. I løpet av denne tiden vil de fleste bli mye bedre eller helt bra. Hvis operasjon blir nødvendig, er sjansene meget gode for at rotsmertene blir borte, men det er ikke sikkert at man blir kvitt ryggsmertene, sier Lærum.

Anbefalte artikler