Tvangsmidler
Ved lovendring er det tatt inn et nytt tvangsmiddel: Kortvarig fastholdning av pasienter. Det kan bare benyttes når «dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre ham i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting». Dette forutsetter at det er gjort en konkret vurdering av om det finnes andre midler som er mindre inngripende for pasienten, og om disse er forsøkt i tilstrekkelig grad. Andre tvangsmidler som kan brukes er: a) mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet, herunder belter og remmer, samt skadeforebyggende spesialklær, b) kortvarig anbringelse bak avlåst dør uten personale til stede og c) enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt.
Det er ikke tillatt å anvende mekaniske tvangsmidler og kortvarig anbringelse bak låst dør på pasienter under 16 år. Det kreves at helsepersonellet har kontinuerlig tilsyn ved bruk av tvangsmidler. Når en pasient spennes fast i en seng eller en stol, skal pleiepersonell oppholde seg i samme rom som pasienten, hvis ikke pasienten motsetter seg dette.
Pasienter kan behandles med legemidler og preparater som er registrert her i landet, og med vanlig brukte doser. Forutsetningen for å benytte legemidler er at de har en gunstig virkning som klart oppveier ulempene ved eventuelle bivirkninger. Tvangsmiddel kan bare benyttes etter vedtak av lege, med mindre en akutt nødssituasjon gjør at umiddelbar kontakt med lege ikke er mulig.