Godkjente spesialister i 2006

Einar Skoglund Om forfatteren
Artikkel

Det ble i 2006 gitt 975 spesialistgodkjenninger hvorav 397 er overført fra andre EØS/EU-land. I tillegg er det gitt 439 resertifiseringer for en ny femårs periode i allmennmedisin. Gjennomsnittlig utdanningstid var 8,3 år. Gjennomsnittsalderen var 40,8 år og kvinneandelen var 41,9 % for godkjenninger gitt etter norske spesialistregler.

De 975 spesialistgodkjenningene ble gitt 323 kvinner og 568 menn, dvs. 891 forskjellige personer (hvorav 782 fikk sin første spesialistgodkjenning i 2006).

Som det fremgår av Figur 1 er det en ytterligere jevn stigning i antall spesialistgodkjenninger totalt siden 2002. De 975 godkjente spesialistene i 2006 er det høyeste antallet siden det i 1998 ble godkjent 993.

Økningen i antall konverterte spesialistgodkjenninger skyldes først og fremst overføring av spesialitet fra Sverige, Danmark og Tyskland. Det er en nedgang i konverteringer fra de ti nye EU-landene siden forrige år, og det er en nedgang i overføring av spesialitet i allmennmedisin fra Sverige og Danmark siden 2005.

I likhet med 2005 er det heller ikke i 2006 godkjent spesialist i barnekirurgi. Dette er den eneste spesialiteten som i 2006 ikke har fått godkjent spesialist. I karkirurgi, kjevekirurgi og munnhulesykdommer og medisinsk biokjemi er det godkjent én ny spesialist i 2006. I kjevekirurgi og munnhulesykdommer og i thoraxkirurgi var det kun overføringer og ingen godkjenninger etter norske regler.

Allmennmedisin på topp

Allmennmedisin har fått flest nye godkjente spesialister, 151 totalt, hvorav 113 etter norske regler. Av sykehusspesialitetene har indremedisin de fleste godkjenningene (95) hvorav 58 etter norske regler. Psykiatri følger på annen plass med 83 totalt, hvorav 52 etter norske regler. Anestesiologi har totalt 74 nye spesialister, men bare 36 etter norske regler. Indremedisin og psykiatri er de to store sykehusspesialitetene. Antall yrkesaktive spesialister i psykiatri under 70 år i Norge er nå 1 076, mens tallet for indremedisin er 1 338. Dette er 200 flere i psykiatri enn i generell kirurgi, som tidligere var en av de to store sykehusspesialitetene sammen med indremedisin.

Allmennmedisin holder seg ganske stabilt med 100 nye godkjente spesialister i snitt per år de siste seks år etter norske regler. I tillegg er det i 2006 439 spesialister som har fått fornyet sin spesialistgodkjenning i allmennmedisin for nye fem år. Årlig resertifisering i allmennmedisin har i siste femårsperiode vært i snitt 431 per år de siste fem år. Antall yrkesaktive spesialister under 70 år i Norge i allmennmedisin er 2 456 per 1.1. 2007, hvorav 1 974 er privatpraktiserende og 114 fastlønte fastleger. Kvinneandelen er 27,5 %. Totalt er det 3 459 privatpraktiserende og 335 fastlønte fastleger. Det betyr at 57,1 % av de privatpraktiserende fastlegene og 34 % av de fastlønte fastlegene er godkjente spesialister i allmennmedisin. I tillegg er det noen av fastlegene som har godkjenning i andre spesialiteter.

Få nye spesialister i generell kirurgi

Det er et bekymringsfullt lavt antall nye spesialistgodkjenninger etter norske regler i generell kirurgi, kun 14, samt 18 konvertert fra andre land. Antallet godkjenninger etter norske regler i generell kirurgi er det laveste siden 1972. Hvis man ser på totalantallet godkjenninger i generell kirurgi, både konvertering og godkjenning etter norske regler, er antallet i 2006 det laveste antallet siden 1994 (27). Gjennomsnittet siste tiårsperiode er 46 nye spesialister per år. Nye spesialister i generell kirurgi etter norske regler er i snitt 22 per år siste ti år. Tendensen er klart synkende de siste seks år sammenliknet med antall godkjenninger siste halvdel av 1990-tallet.

Utdanningstid og alder

Med utdanningstid menes tiden fra norsk autorisasjon til tidspunkt for spesialistgodkjenning for spesialister som blir godkjent etter norske regler – minst fem og maksimalt 15 år etter autorisasjon. Gjennomsnittlig utdanningstid for godkjenning etter norske regler er i 2006 8,3 år – 8,9 år for kvinner og 7,9 år for menn. Dette er det fjerde året på rad med økende forskjeller i utdanningstid mellom kvinner og menn. Denne forskjellen er nå større enn tidligere. Dersom vi i tillegg avgrenser til spesialister som fikk sin første spesialistgodkjenning i 2006, var gjennomsnittlig utdanningstid 8,2 år – 8,9 år for kvinner og 7,7 år for menn.

Gjennomsnittsalderen for godkjente spesialister etter norske regler var i 2006 40,8 år – 40,8 år for menn og 41 år for kvinner.

Kjønnsfordeling

For godkjenning etter norske regler var kvinneandelen i 2006 på 41,9 %. Det er en nedgang fra 45,4 % i 2005. Det er likevel i flere spesialiteter godkjent flere kvinner enn menn i 2006. I fødselshjelp og kvinnesykdommer er det blant yrkesaktive spesialister i Norge nå 267 kvinner og 263 menn, det vil si 50,4 % kvinner. Dette er den første spesialiteten som oppnår kvinneflertall siden barne- og ungdomspsykiatri fikk kvinneflertall midt på 1980-tallet. Generelt er det 35,1 % kvinner blant nye spesialistgodkjenninger i 2006, mens kvinneandelen tidligere tre år på rad har ligget godt over 40 % i årene 2003 – 05. Den lave kvinneandelen i 2006 skyldes delvis at det er en nedgang i kvinneandel som er enda større for overføringene enn for godkjenninger etter norske regler. For overføringene er kvinneandelen sunket til 25,2 % i 2006, mens den for overføringene var hele 39,9 % i 2004.

Kommentarer

Det lave antallet nye spesialister i generell kirurgi er bekymringsfullt. Det er bl.a. denne typen spesialister som favnes av begrepet «breddekompetanse» og som det er behov for ved så godt som alle norske sykehus for å dekke opp for det som benevnes «lokalsykehusfunksjon». Et lavt antall nye spesialister i generell kirurgi vil også senke utdanningskapasiteten i grenspesialitetene fordi en må være spesialist i hovedspesialiteten før en kan bli grenspesialist.

Det er ikke usannsynlig at lavere rekruttering til generell kirurgi er et resultat av at ortopedisk kirurgi ble hovedspesialitet i 1997. De siste fem års store vekst i legestillinger i sykehusene er åpenbar. Det er god dekning for å hevde at veksten har vært ca. 400 nye stillinger per år i snitt. Dette står noe i kontrast til at Helse- og omsorgsdepartementet har tildelt de regionale helseforetakene ca. 170 nye stillinger i snitt per år de siste fem år. Det tyder på en betydelig opprettelse av nye stillinger ut over det departementet har gitt tillatelse til. Samtidig har veksten i antall leger i fastlegehjemler vært bare ca. 40 per år i snitt. Det rimer ikke godt med stadig økt press på kommunehelsetjenesten bl.a. pga. kortere liggetider i sykehusene og det økte antallet eldre. Siden 2002 har veksten i antall fastleger vært på ca. 4 % mens veksten i antall sykehusleger har vært på over 20 %. Dette er en ubalanse i utviklingen som helsemyndighetene burde merke seg.

Det finnes mer informasjon om spesialistgodkjenninger på Legeforeningens nettsider www.legeforeningen.no/index.gan?id=1437 og i Tidsskriftet (1).

Tabell 1 Godkjente spesialister 2006

Herav konverterte:

Spesialitet

Antall

Kvinner

Menn

Norden

Øvrige EØS-land¹

Allmennmedisin

151

58

93

38

0

Anestesiologi

74

22

52

32

6

Arbeidsmedisin

4

3

1

0

0

Barnekirurgi

0

0

0

0

0

Barne- og ungdomspsykiatri

15

8

7

2

0

Barnesykdommer

36

17

19

7

4

Blodsykdommer

4

3

1

0

0

Endokrinologi

3

1

2

0

0

Fordøyelsessykdommer

14

2

12

5

0

Fysikalsk medisin og rehabilitering

9

3

6

0

0

Fødselshjelp og kvinnesykdommer

56

29

27

20

5

Gastroenterologisk kirurgi

25

2

23

5

4

Generell kirurgi

32

5

27

11

7

Geriatri

8

6

2

2

0

Hjertesykdommer

27

4

23

14

1

Hud- og veneriske sykdommer

10

6

4

2

3

Immunologi og transfusjonsmedisin

5

4

1

1

0

Indremedisin

95

29

66

30

7

Infeksjonssykdommer

11

4

7

3

0

Karkirurgi

1

0

1

0

0

Kjevekirurgi og munnhulesykdommer

1

0

1

0

1

Klinisk farmakologi

3

1

2

0

0

Klinisk nevrofysiologi

2

1

1

1

0

Lungesykdommer

7

2

5

2

0

Medisinsk biokjemi

1

1

0

0

0

Medisinsk genetikk

2

2

0

0

0

Medisinsk mikrobiologi

8

3

5

1

0

Nevrokirurgi

7

1

6

3

0

Nevrologi

20

8

12

2

6

Nukleærmedisin

4

1

3

1

2

Nyresykdommer

14

3

11

2

0

Onkologi

11

3

8

0

0

Ortopedisk kirurgi

58

8

50

38

3

Patologi

10

6

4

2

2

Plastikkirurgi

12

3

9

4

2

Psykiatri

83

44

39

23

8

Radiologi

67

27

40

33

9

Revmatologi

12

7

5

2

0

Samfunnsmedisin

7

2

5

1

0

Thoraxkirurgi

2

0

2

2

0

Urologi

14

3

11

4

3

Øre-nese-halssykdommer

25

6

19

13

4

Øyesykdommer

25

4

21

8

1

Totalt

975

342

633

314

83

[i]

[i] 1 Inkluderer alle EU-landene samt EØS-landet Liechtenstein og EFTA-landet Sveits.

Anbefalte artikler