Livsstil, hemoglobinnivå og dødelighet

Tove Skjelbakken Om forfatteren
Artikkel

Endring i røykevaner og kroppsmasseindeks påvirker hemoglobinnivå, og hemoglobin predikerer dødelighet hos unge og middelaldrende menn. Det viser nye data fra Tromsøundersøkelsen.

Hemoglobin er en kjent prediktor for mortalitet og morbiditet. Hemoglobin er også positivt assosiert med røyking og høy kroppsmasseindeks (BMI). I Norge har det de siste årene vært en økning av BMI parallelt med nedgang i røykeprevalens. I en prospektiv observasjonsstudie fra Tromsø undersøkte vi hvordan endring av livsstilsfaktorer påvirket hemoglobinnivået (1) og hvordan hemoglobin predikerte dødelighet (2).

En kohort på 6 542 menn i alderen 20 – 49 år ble fulgt fra 1974. I 1994 – 95 ble 4 159 av disse undersøkt igjen. Samme år ble 495 dødsfall fra den opprinnelige kohorten identifisert i Dødsårsaksregisteret.

I løpet av 20 år steg BMI med 2,1 kg/m², og røykeprevalensen falt fra ca. 60 % til ca. 40 %. Hemoglobin falt hos menn som sluttet å røyke og hos menn som reduserte BMI, men nedgangen i hemoglobin var størst for de som sluttet å røyke. For de som sluttet å røyke, økte hemoglobin dersom BMI samtidig økte. Studien viste også en sammenheng mellom hemoglobin og dødelighet. Sammenhengen var uavhengig av røyking, selv om røyking bidro selvstendig til dødsrisikoen. Spesielt røykere i laveste og høyeste kvintil av hemoglobinfordelingen hadde økt risiko for død etter 20 år.

Studien gir et godt grunnlag for å angi den normale fordelingen av hemoglobin hos menn, hvordan hemoglobin endres over tid og hvordan røyking og BMI påvirker endringen. Studien viser også en trolig indirekte årsakssammenheng mellom røyking, hemoglobin og dødelighetsrisiko hos en relativt ung mannlig befolkning.

Anbefalte artikler